eddikfluer

Eddikfluer er oftest under 4 mm lange, rødlige til gulaktige i fargen og med røde øyne. Et godt kjennetegn er antennenes endehår som er todelt i spissen.

Larvene lever oftest av gjærende organisk materiale som råtnende frukt, åtsler eller tresaft, men noen er bladminérere og andre igjen er rovdyr. De voksne finnes i engvegetasjon eller rundt de stedene der larvene utvikles. I industrier der frukt og grønnsaker moses, hermetiseres eller presses, også der vin og eddik lages, kan fluene grunnet usedvanlig rask formeringsevne plutselig opptre i enorme mengder og være til stor skade.

I norske hjem er eddikfluen Drosophila funebris vanlig, og kan opptre i mengder. Kilden er vanligvis gjenglemt frukt eller flasker og glass med skvetter av øl, vin, eddik eller melk. Også ketchup og syltetøy kan spises av fluene.

I senere år har arten D. repleta blitt vanlig i fjøs, serveringssteder, bakerier og lignende der den utvikles i forurenset vann og avfall. Denne arten kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, og kalles også for «pubflue».

Eddikfluene er berømte for sin anvendelse i genetisk forskning, der særlig bananflue er mye brukt. Innen forskning på evolusjon og økologi har Hawaiis eddikfluer blitt mye studert, der de på grunn av lokal isolasjon av ulike populasjoner har hatt en eksplosiv artsdannelse som har resultert i ca. 400 forskjellige arter.

• tovinger
• bananflue
• genetikk
• modellorganismer