dvergopossum

Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0

Dvergopossumer er en slekt pungdyr i opossumfamilien (Didelphidae). Det finnes 19 arter i slekten, som alle lever i Sør- og Mellom-Amerika. Dette er små, trelevende dyr med svært lang hale og store øyne. Til tross for at de er pungdyr, mangler hunnen helt pung.

Faktaboks

Også kjent som

slekten Marmosa, også kalt dvergpungrotter

Beskrivelse

Dveropossumer er små dyr som alle ser nokså like ut. Halen er svært lang, 120-155 % av kroppslengden. Hele femten av artene veier mindre enn 110 gram, mens kun fire arter veier mer. Hannen er større enn hunnen. Den minste arten, Marmosa lepida, har kroppslengde 10–12 cm, halelengde 14–16 cm og veier 10–18 g. Hunnen har sju spener samlet bakerst under magen. Den største arten, Marmosa paraguayana, har kroppslengde 12–20 cm, halelengde 15–26 cm og veier 56–230 g. Hunnen har elleve spener.

Pelsfargen på ryggen er gråbrun til rødbrun, gråkvit til gulkvit under buken. Ørene er store og uten pels. Øynene er svært store, svarte og omgitt av en svart ring. Snuten er spiss, men relativt kort. Den har lange værhår. Det meste av halen er uten pels, kun de innerste omtrent to centimeter er pelskledde. Hos omtrent halvparten av artene er den ytterste delen av halen kvit. Halen fungerer som gripehale, som en femte fot, og kan bære vekten av dyret. Første tå både på framføtter og bakføtter er motstående de andre tær, noe som gir grep rundt greiner.

Levevis

Dvergopossumer er nattaktive. De lever i ulike typer skoger; regnskog, mangroveskog, tåkeskoger og ulike krattskoger. Hovedføden er insekter og frukt, men de kan også spise andre virvelløse dyr, små virveldyr og fugleegg. De fleste artene klatrer i trærne, men enkelte oppholder seg også mye på bakken. Dagen tilbringer de på skjulesteder i tett vegetasjon eller trehull.

Hunnen mangler helt pung. Hun har typisk mellom 9 og 13 spener samlet i et område bakerst på magen og kan få hele 13 unger i kullet. Marmosa robinsoni er den best studerte arten og kan tjene som eksempel på formeringen. Hunnen lager seg et reir i et trehull eller forlatt fuglereir. Drektighetstiden er rundt 14 dager. Kullstørrelsen varierer mellom 2 og 19 unger, men hunnen har kun 13 spener. Ved fødselen er ungene 8-12 mm lange. Ungene sitter fast på spenene i omtrent 30 dager. Deretter etterlates de i reiret når moren går ut for å lete etter mat. Ungene åpner øynene rundt 40 dager gamle, da begynner de å ta turer ut av reiret enten på egen hånd eller sammen med moren. De avvennes 65 dager gamle, like etter at de har begynt å spise fast føde. Hunnen får kun ett kull i året.

Utbredelse og status

De fleste artene lever i Sør-Amerika, derav er det tre arter som strekker utbredelsen inn i Mellom-Amerika. To arter er kun utbredt i Mellom-Amerika, derav strekker én art utbredelsen inn i Mexico. Mange arter har en vid utbredelse, mens noen få har svært begrenset utbredelse. De fleste artene er dårlig studert og kan ikke klassifiseres på rødlista. Én art er klassifisert som sårbar (VU). Tap av habitat er en trussel.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Astúa, D. (2015). Family Didelphidae (opossums). S. 70-186 i: Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. (red.). Handbook of the mammals of the world. Vol. 5. Monotremes and marsupials. Lynx Edicions, Barcelona.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg