I germansk folketro små, lyssky, oftest godmodige vesener som man trodde bodde i fjellet eller under jorden (sml. de tyske navnene Bergmännlein, Erdmännchen). I norrøn litteratur omtales dverger meget ofte, og det finnes mange sagn om dem. I gudediktene fortelles det at dvergene ble skapt av mark i jotnen Ymes legeme. Dvergene var kloke, eide store rikdommer og var dyktige smeder. Noen av gudenes dyrebareste eiendeler, f.eks. Tors hammer og Odins spyd, var laget av dverger. Senere i middelalderen ble dvergene blandet sammen med alvefolk og bergfolk, og dverg-forestillingene trådte mer i bakgrunnen. Navnet dverger ble brukt om andre vetter.

En mengde stedsnavn og ordsammensetninger vitner om hvor dypt rotfestet forestillingen om dverger en gang var, f.eks. dvergmål (ekko, man trodde dvergene satt innenfor fjellveggen og ropte tilbake), dvergstein (bergkrystall) og mange flere. I Danmark kjennes ennå dvergene som vesener som bor i haugene og er flinke smeder, skjønt bjergfolk nå er blitt det alminnelige navn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.