duskhalekaniner

Av utseende og størrelse minner duskhalekaniner mye om den europeiske kaninen. Kroppslengden kan bli mellom 37 og 55 centimeter, halelengden mellom 2 og 7 centimeter og vekta mellom 0,9 og 2,7 kilo. De fleste artene veier 1–2 kilo. Den største arten er myrkaninen. Pelsfargen er temmelig grå, med litt gulbrunt spesielt på kroppssider og føtter. Buken er kvit. Halen er grå oppå og kvit under. Halens velutvikla, kvite underside vises fram når dyret blir skremt og løper vekk, den ligner da en dusk eller bomullsdott. Ørene er sparsomt behåra.

Duskhalekaniner finnes i et stort antall habitater, fra ørken og halvørken til sump, tropisk regnskog og fjellskog. Deres planteføde varierer antakelig like mye, og enkelte spiser planter som er giftige for andre dyr. Ørkenarter tåler høye temperaturer og kan klare seg uten å drikke. Som alle duskhalekaniner gjemmer de seg i skyggen av planter. Mange predatorer spiser duskhalekaniner, i enkelte bestander kan en stor del av ungene blir spist av slanger.

Se myrkanin for en kort omtale av leveviset til en litt spesiell duskhalekanin.

De fleste artene har sin utbredelse i USA og Mexico. To arter lever i Mellom-Amerika og to i Sør-Amerika, derav har Sylvilagus brasiliensis størst utbredelse. Én art, Sylvilagus floridanus, er utbredt hele veien fra USA til det nordlige Colombia og Venezuela. Denne arten er i spredning fordi den trives i åpne landskaper og kan utnytte menneskeskapte habitater, og fordi den er en effektiv kolonisator. Den kan fortrenge andre, mer spesialiserte, duskhalekaniner. Flere arter har en vid utbredelse, mens for mange er utbredelsen svært liten. For mer spesialiserte arter er ødeleggelse og fragmentering av habitatet det største problemet, flere arter er i tilbakegang.

• harefamilien
• myrkanin