durometer

Durometer er et instrument til å måle hardheten i materialer. Materialene er vanligvis av typen gummi, polymer eller elastomer.

Faktaboks

Uttale
duromˈeter
Etymologi
av latin ‘hard’ og gresk ‘mål’

Ved hjelp av et durometer bestemmes hardheten ved å måle hvor dypt en kile blir presset inn i testmaterialet, når den blir påtrykt en nærmere definert kraft. Kilen er normalt konisk utformet i enden. Hvor dypt den trenger inn er avhengig av hardheten til materialet, dets viskoelastiske egenskaper, hvor spiss kilen er og varigheten av testen. Inntrengningsdybden omregnes til en hardhet som angis i enheten shore.

Enheten shore har navn etter den amerikanske metallurgen Albert Ferdinand Shore, som utviklet den såkalte shore-durometeren i 1920. Shore-hardhet måles på en skala fra 0 til 100, der verdien øker med økende hardhet.

Hardhets-skalaer

Det finnes en rekke ulike hardhets-skalaer i bruk, avhengig av hva slags type materiale som skal testes. ASTM-standarden D2240 har definert tolv skala-typer, som betegnes A, B, C, D, DO, E, M, O, OO, OOO, OOO-S og R. For hver skala-type defineres hvordan kilen er utformet, det vil si hvor butt den er i enden, og hvilken kraft som skal påtrykkes. Kilen som skal brukes er en rund stang med diameter 1,4 mm og kjegleformet i enden. De vanligste skala-typene er A og D.

Type A brukes for myk gummi, plastikkmaterialer og elastomerer. Til denne skalaen brukes en kjegle der spissen måler 35°. Kjeglen er rettavkortet, det vil si at tuppen av kjeglen er kuttet av slik at endeflaten måler 0,79 mm i diameter. Påtrykt kraft skal være 8,05 newton (1,81 lbf).

Type D brukes for hard gummi, termoplast og annet hard plasmateriale, for eksempel til gulvbelegg. Her brukes en spiss kjegle med vinkel på 30°. Endeflaten i spissen har en diameter på 0,2 mm. Påtrykt kraft skal være 44,64 newton (10 lbf).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg