dunkjempe

Blomsterstand av dunkjempe. Blomstringa starter nederst og enkeltblomstene er først hunnlige og så blir de hannlige med de rosa pollenbærerne godt synlig. Hovedøya, Oslo.
Dunkjempe blomsterstand
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Dunkjempe er en flerårig urt i maskeblomstfamilien. Denne vanlige representanten for kjempeslekta har store, breie og dunhåra blader og langt blomsteraks. Denne arten finnes på tørre enger og beiter.

Faktaboks

Etymologi

Av latin planta, fotsåle og agere, sette seg i bevegelse.

Og av latin media, mellomst.

Også kjent som

Plantago media

Beskrivelse

Bladrosetten til dunkjempe. Bladene er ganske breie, dunhåra og tiltrykt underlaget. Hovedøya, Oslo.
Dunkjempe bladrosett
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Som de andre vanlig artene i kjempeslekta har dunkjempe en rosett av blader ved basis. Bladene er breie, elliptiske til eggforma, tett dunhåra og er ganske tiltrykt underlaget. Bladene har buenervatur som hos andre kjemper, noe som er uvanlig hos tofrøblada.

Stengelen blir gjerne mellom 20 og 50 centimeter høy. Blomsterstanden hos dunkjempe er smal og ganske lang. De korte kronbladflikene er hvite og pollentrådene er rosa, mens pollenknappene er enten rosa eller hvite.

Utbredelse

Dunkjempe vokser på tørre enger og beiter. Arten er ganske vanlig på Østlandet, på indre Vestlandet og i Trøndelag. Arten finnes spredt på Sørlandet, mens den er sjelden på ytre Vestlandet og nord for Trøndelag. Verdensutbredelsen er Europa og Vest-Asia.

Reproduksjon

Dunkjempe er vindpollinert, men kan trolig også ha bidrag av insektpollinering fordi ulike insekter tiltrekkes av de ganske iøynefallende pollenknappene. I motsetning til flere av slektningene i kjempeslekta har dunkjempe kun tokjønna blomster.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg