Drivtare er tare som kastes fra havet og opp på stranden, ofte i store mengder til såkalte tarevoller. Det er især høst- og vinterstormene som forårsaker innsigene. Vollene består hovedsakelig av de opptil et par meter lange, flerårige stilker av stortare, Laminaria hyperborea, med mindre innslag av andre algearter. På våren og forsommeren er det et eget vårinnsig, værling, som vesentlig utgjøres av de ettårige «bladene» av stortare.
Drivtare er ofte årviss på lokalt bestemte steder på grunn av topografi og strømforhold i sjøen. Forekommer langs hele kysten med de største innsig på Lista, Jæren og Møre. På sørlandskysten er det mindre innsig av drivtare.
I tidligere tider ble drivtare mye brukt til gjødsel, men dette er gått tilbake til fordel for kunstgjødsel. Taren kan brukes som råstoff til fremstilling av alginater til teknisk bruk.
Drivtaren og tarevollene inneholder en rik fauna av småkryp og insekter som er næring for blant annet strandfugl. På den måten er det forbindelse mellom den marine primærproduksjonen og de terrestre økosystemene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.