Drikkoffer, offer i form av drikke, gjerne melk, honning, øl eller vin (gjerne nylaget). Det var vanlig at drikkofferet skulle inntas av deltagerne i offerfestene. Etter forskrifter i de gamle indiske og persiske religiøse kilder var saften av planten soma (indisk) eller haoma (persisk) den mest fornemme offergaven. En enklere bruk fantes hos grekerne og romerne, de drakk av hellig vin, libatio, under utøvelse av rituelle handlinger.

I Norden drakk man øl (eller mjød) ved offerfestene. Snorre forteller i Heimskringla om Sigurd Ladejarls blotveitsler der alle veitsledeltagerne skulle være med og drikke øl. Drikkekaret skulle bæres rundt åreilden, og høvdingen skulle vie det. Først skulle man drikke Odins skål for seier, deretter Njords og Frøys skål for godt år og fred. Det ble også drukket «Brage-skål» og skåler for hauglagte frender.

Da blotene ble avskaffet ved innføringen av kristendommen, fortsatte den institusjonelle libasjon, men med ny terminologi som ledd i kristen guds- og helgendyrking. Man drakk for Kristus, Jomfru Maria, St. Olav osv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.