Drenering av gater og veier er nødvendig for å gi nok bæreevne, sikre fremkommelighet og trygge ferdselen. For å lede bort overflatevann må alle dekkeoverflater utformes med helning, normalt gis dekket fall for avrenning til dreneringsanlegg.

I gater bør kjørebanen ha tverfall på 2–3 % fra midten og ut mot rennesteinen. I flatt terreng må rennesteinen ha et fall på minst 8 ‰ mot sluket for å sikre god avrenning. Slukristen ligger i en kasseformet støpejernsramme over en betongkum med sandfang som er knyttet til avløpsledning.

For veier kreves det et dreneringssystem som både gir gode trafikkforhold og som sikrer mot erosjon og flom i terrenget. Systemet må tilpasses hydrologiske forhold, terrengformasjoner, grunnforhold og veiens linjeføring. På rettlinje utformes veiens tverrprofil med takfall fra midten av kjørebanen for avrenning på begge sider. I kurver må veien doseres med overhøyde for å motvirke sentrifugalkraften, og overhøyden bygges gradvis opp til et ensidig tverrfall i den sentrale sirkelkurven. I overgangskurven er det ett parti uten tverrfall, og her må veien legges med stigning eller fall i lengderetning. Der veien ligger i skjæring kreves sidegrøft for å samle opp drensvannet fra kjørebanen og tilstøtende skråning. Enkle dreneringsanlegg for veier bygges etter standarder gitt av Statens vegvesen. Spesielle og større anlegg må analyseres hydrologisk og dimensjoneres hydraulisk.

Se også drensasfalt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.