Drenering av bygninger har til hensikt å senke grunnvannsstanden til et nivå lavere enn kjellergulvet samt å lede bort overflatevann som trenger ned rundt bygningen, noe som er en forutsetning for å oppnå tørre kjellere. Drensledning eller drensrør er perforerte plastrør av PVC og polyetylen som leveres rette eller i kveiler. Røret dekkes med et filtermateriale, og over dette legges sand, grus og singel. Drensrør bør legges med stive rør og med fall ikke mindre enn 1:150. Hvis drensrør velges lagt med rør i kveil, stilles det ekstra krav til jevnt, godt fundament, da det ellers vil oppstå lokale lavpunkter og fare for forstening av sand og små partikler som føres med drensvannet. Høyeste punkt på drensrøret kan med fordel føres opp til terreng med mulighet for spyling av ledningen. Slike punkter kan også settes av langs drensrøret der det er spesielt langt.

Drensrørets bunn bør legges minst 20 cm under overkant av ferdig kjellergulv og over byggets fundament. Rør som legges under fundament kan resultere i setninger av bygningen. De må også legges frostfritt og på fast underlag. Når forholdene tillater det, føres drensvannet ut i terreng eller til bekk. I tettbygde strøk føres drensvannet til overvannsledning via en drenskum med vinkelvannlås og sandfang. Der man ikke kan oppnå naturlig fall, må drensvannet samles opp i en kum og pumpes opp ved hjelp av en drenspumpe. Drenspumpen utføres slik at den starter automatisk når vannet når et visst øvre nivå og stopper når vannet når et nedre nivå. Det bør også legges opp med varslingsanlegg som utløses hvis drenspumpen ikke starter ved høyeste tillatte vannivå. Det er vanlig med et dobbelt sett med pumper om man ønsker høy sikkerhet.

Dersom drenering ikke kan legges, må kjellergulv og vegger støpes vanntette til over terreng.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.