Dreiesyke hos fisk forårsakes av parasitten Myxobolus cerebralis (tidligere beskrevet som Myxosoma cerebralis), som er klassifisert i gruppen myxosporidier. Parasitten har to verter i sin livssyklus: et vertsstadium i en fåbørstemark (Tubifex), såkalte aktinosporidier (Triactinomyxon gyrosalmo) og et vertsstadium i fisk når denne får i seg T. gyrosalmo-sporer, enten via vannet fra frigjorte sporer fra børstemarken eller ved å spise infiserte fåbørstemark.

Sykdommen, som har fått sitt navn etter de karakteristiske unormale svømmebevegelser som fisken har i et visst stadium, forekommer i første rekke hos regnbueørret- og bekkerøyeyngel som oppdrettes i jorddammer, men er også beskrevet fra andre laksefisk. Disse viser ikke nødvendigvis kliniske symptomer. Parasitten setter seg fortrinnsvis fast i bruskvevet i hodet og virvelsøylen.

De første symptomer er vanligvis mørkpigmentering av halepartiet fra 26. halevirvel og bakover. Etter hvert oppstår det karakteristiske dreiebevegelser; det ser ut som om fisken jager sin egen hale. Dødeligheten kan være stor i dette stadiet. Nærmere undersøkelser av fisken viser misdannelser i knokkelsystemet, som f.eks. ulike former for ryggradskrumning, forkortede gjellelokk m.m. De beskrevne forandringer skyldes dels parasittens påvirkning av de sympatiske sentrene og dermed også kromatoforenes virksomhet, dels forstyrrelser av osteogenesen. Sykdommen er beskrevet fra Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.