Statistisk Sentralbyrå fører en egen kriminalstatistikk som blant annet omfatter drap etter straffeloven. Denne statistikken baserer seg på antallet drap på anmeldelsestidspunktet. Kripos fører en egen statistikk over drap etter straffeloven § 233 første og annet ledd, det vil si forsettlig og overlagt drap, basert på løpende innrapporteringer fra politiet. Statistikken fra Kripos blir oppdatert frem til påtaleavgjørelse og eventuell domfellelse.

Antallet forsettlige og overlagte drap har holdt seg stabilt over de senere år, og har svingt mellom 57 (1991) og 29 (1994) registrerte ofre for drap. Både i 2002 og 2003 ble det registret 43 ofre for forsettlige eller overlagte drap. Drapskriminaliteten i Norge har vært gjennomgående lavere enn i mange land i den vestlige verden det er naturlig å sammenligne seg med, målt i forhold til folkemengden.

De fleste drap skjer i relasjoner der offeret kjenner gjerningspersonen. I 2003 ble omtrent en fjerdedel av drapene begått av nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer. Ved ti av drapene var det ingen kjent relasjon mellom gjerningsperson og offer. Mange av drapene skjer under påvirkning av alkohol eller andre berusende eller bedøvende stoffer. For 2003 ble opp mot halvparten av drapene utført under slik påvirkning. De fleste gjerningspersoner er menn i aldersgruppen 21 til 40 år. Fremgangsmåten for drapene fordeler seg i hovedsak mellom henholdsvis bruk av skytevåpen, kniv eller annen spiss gjenstand, kvelning og stump vold (slag).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.