Antikk gresk mynt, som regel preget i sølv. På de større – umyntede – regningsmyntene mine og talent gikk det henholdsvis 100 og 6000 drakmer. Drakmen ble delt i 6 oboler, og det kunne utmyntes stykker til verdiene 12, 10, 8, 6, 5, 4, 3, 2, 1 og ½ drakme; de øvrige delmyntene ble uttrykt i oboler. Bare de færreste av de mange myntsteder i den greske verden hadde tilnærmelsesvis et så differensiert system. Vanligst var drakmen, didrakmen (2 drakmer) og tetradrakmen (4 drakmer). De to siste kalles ofte statér når de opptrer som hovedmynt i vedkommende myntområde. Det lå forskjellige vektsystemer til grunn for utmyntningen, og drakmens vekt varierte etter tid og sted. Den athenske drakme hadde på 400-tallet f.Kr. en normalvekt på 4,36 g, mens den i hellenistisk tid var sunket til 4,12 g.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.