Antikk gresk mynt, som regel preget i sølv. På de større – umyntede – regningsmyntene mine og talent gikk det henholdsvis 100 og 6000 drakmer. Drakmen ble delt i 6 oboler, og det kunne utmyntes stykker til verdiene 12, 10, 8, 6, 5, 4, 3, 2, 1 og ½ drakme; de øvrige delmyntene ble uttrykt i oboler. Bare de færreste av de mange myntsteder i den greske verden hadde tilnærmelsesvis et så differensiert system. Vanligst var drakmen, didrakmen (2 drakmer) og tetradrakmen (4 drakmer). De to siste kalles ofte statér når de opptrer som hovedmynt i vedkommende myntområde. Det lå forskjellige vektsystemer til grunn for utmyntningen, og drakmens vekt varierte etter tid og sted. Den athenske drakme hadde på 400-tallet f.Kr. en normalvekt på 4,36 g, mens den i hellenistisk tid var sunket til 4,12 g.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.