dragehode – utskåren dekorasjon

Dragehode. Dragehodestolpe fra Osebergskipet fra 800-tallet.

Anon. begrenset

Dragehode, den vanligste av de dyrehodedekorasjoner som nordboene fra folkevandringstiden og langt ut i kristen tid brukte som avslutning på båndfletninger, på stokk- og plankeender osv., men først og fremst som stavnpryd på langskipene. Skikken kjennes også hos gamle folkeslag som egyptere, assyrere, grekere og romere. Også Østen har dette motiv i sin kunst. Man mente at slike hoder hadde magisk kraft, de holdt vonde vetter borte. I Islendingabok fortelles hvordan et skip som nærmet seg Island, måtte ta dragehodet av for ikke å skremme landvettene.

Som bayeuxteppet viser, fantes dragehoder på Vilhelm Erobrerens flåte, og Snorre forteller at Sigurd Jorsalfare i Konstantinopel gav dragehodene på sine skip til keiseren, som satte dem opp på Peterskirken der. På lignende vis ble de norske stavkirkegavler prydet med slike hoder; et dragehode fra Lom kirke er ennå bevart. Av skipshoder kjennes restene av et ormehode på Osebergskipet og et annet som 1935 ble funnet i Schelde (nå i British Museum). Flere av de norske husformede relikvieskrin har dragehode som gavldekorasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.