drøbakkråkebolle

Drøbakkråkeboller har et grønnlig–brunt skall og de lange piggene kan være grønne eller fiolette med hvite tupper. De kan bli opptil 8 – 10 centimeter i diameter.

Arten lever på hard bunn og svaberg fra få meter og ned til store dyp. Drøbakkråkebollene kan bli meget tallrike. De beiter på tang og tare, og kan gjøre skade på tareskogen, som er et skjulested for fisk og andre dyr. De spiser også råtnende materialer.

I Norge er drøbakkråkebolle funnet langs hele kysten og på Svalbard. Foruten i Norge har arten stor utbredelse på den nordlige halvkule både i Atlanterhavet og i Stillehavet, samt i Arktis.

Gonadene hos sjøpiggsvin regnes for en delikatesse i mange land. Drøbakkråkebolle fanges langs kysten av Midt-Norge for eksport til Japan.

Både det norske navnet drøbakkråkebolle og det latinske artsnavnet droebachiensis viser til tettstedet Drøbak ved Oslofjorden. Arten fikk navnet droebachiensis allerede i 1776 av den danske zoologen Otto Frederik Müller som hadde undersøkt livet i Oslofjorden. Müller stavet navnet «Dröbachiensis» og brukte et annet latinsk slektsnavn enn Strongylocentrotus som gjelder i dag.

• kråkeboller
• sjøpiggsvin
• Otto Frederik Müller

• Havforskningsinstituttet: Temaside om kråkeboller
• Verket med Otto Frederik Müllers opprinnelige beskrivelse (se s. 235)