dos (medgift)

Dos var i romersk rett den medgiften som hustruen brakte med seg i ekteskapet til dekning av felles utgifter. Dos var ment som erstatning for den arveretten hun tapte ved å inngå ekteskap. Mannen fikk rådighetsretten over dos, men hadde i senere romerrett ikke rett til å selge eller belåne den. Når ekteskapet ble oppløst ved død eller skilsmisse, skulle medgiften leveres tilbake til hustruen eller hennes arvinger.

Bortsett fra dos hadde en romersk ektemann i alminnelighet ingen rådighet over hustruens midler. Fra romerretten gikk ordningen over blant annet til fransk rett (régime dotal). Det har på norsk gitt opphav til ordene dotasjon og dotere.