Dopingkontroll er prosessen for innhenting av blod- eller urinprøver fra idrettsutøvere, hvor hensikten er å avsløre bruk av stoffer som er forbudt i henhold til WADAs dopingliste. Dopingkontroller utføres både i og utenfor konkurranser, og gjennomføres i henhold internasjonale prosedyrer. I Norge kan alle idrettsutøvere som er medlem av Norges Idrettsforbund bli underlagt dopingkontroll. Antidoping Norge er det eneste norske testorganet, men WADA og internasjonale særforbund, samt organisasjoner som har avtaler med disse, kan også teste norske idrettsutøvere.

Testprosedyrer

En dopingkontroll starter ved at en autorisert dopingkontrollør innkaller en utøver til dopingkontroll, og informerer vedkommende om følgende rettigheter og plikter:

  • Utøveren skal være under kontinuerlig observasjon til prøven er avlagt.
  • Utøver kan om ønskelig ha med seg en ledsager på kontrollen.
  • Manglende oppmøte til dopingkontrollen, eller å nekte å avlegge prøve, er å anse som brudd på dopingbestemmelsene.

Innkallelsen skal skje skriftlig og utøver skal signere på et eget skjema. Dopingkontroller gjennomføres i de fleste tilfeller uanmeldt.

Urinprøver avlegges under oppsyn av en dopingkontrollør av samme kjønn som utøver. Prøven gis i et forseglet urinbeger og bringes til kontrollrommet. Her fordeles prøven på to flasker, en A- og en B-prøve, som forsegles av utøver selv.

Blodprøver tas av autorisert helsepersonell. Prøvene tas fortrinnsvis i armen etter at utøveren har sittet i ro i ti minutter. Prøveglassene forsegles i egne forpakninger av utøver selv.

Når blod- og eller urinprøver er avgitt og forseglet, fullfører dopingkontrollør og utøver en protokoll hvor blant annet personalia, idrettsgren, nivå og alder registreres. Utøver skal også oppgi legemidler og kosttilskudd vedkommende har brukt siste uke. Utøver får en kopi av protokollen, og en anonymisert del sendes sammen med prøvene til laboratoriet for analyse.

Dopinganalyse

Dopingprøver analyseres på WADA-akkreditert laboratorium. I Norge er det et slikt laboratorium tilknyttet Oslo Universitetssykehus (Norges laboratorium for dopinganalyse). Her blir blod- og urinprøver analysert etter internasjonale prosedyrer. Prøvene testes for stoffer og metoder forbudt i henhold til WADAs dopingliste, og resultatene lastes opp i det elektroniske dopingkontrollprogrammet ADAMs.

Ved negative prøver får utøver normalt ikke svar på analysen. Ved positive prøver vil utøveren bli informert mellom to- og fire uker etter at prøven er avlagt. Da vil også WADA, samt nasjonalt- og internasjonalt særforbund bli informert. Ved positiv A-prøve vil også B-prøven testes for å bekrefte eller avkrefte funnet i A-prøven. Utøver skal da gis mulighet til å overvære analysen.

Dopingsak

Ved en positiv prøve vil Antidoping Norge innhente informasjon om omstendighetene rundt den positive prøven og legge saken frem for sin uavhengige påtalenemnd. Påtalenemnden vurderer så om saken skal oversendes domsutvalget i Norges Idrettsforbund med en begjæring om påtale, eller om saken skal henlegges.

Dersom domsutvalget dømmer utøveren for brudd på dopingbestemmelsene, kan utøver anke saken til Norges Idrettsforbunds appellutvalg. Dersom appellutvalget opprettholder dommen kan utøver anke videre til idrettens internasjonale voldgiftsdomstol i Sveits (CAS). Antidoping Norge, WADA, nasjonale- og internasjonale særforbund kan også anke avgjørelser fra doms- og appellutvalget.

Utilsiktet doping

Utilsiktet doping er inntak av forbudte stoffer uten at dette var ment som forsøk på doping. Utøver kan med et uhell ha fått i seg det forbudte stoffet fra kosttilskudd, forurenset mat eller legemidler kjøpt i utlandet uten å være klar over det.

Salg av kosttilskudd i Norge eller via nett fra utlandet følger ikke samme strenge regelverket og kontrollsystem som legemidler. Risikoen for at kosttilskudd inneholder forbudte stoffer er dermed tilstedet i større grad en for kontrollerte legemidler. I enkelte land er det kjent at det brukes anabole steroider i kjøttproduksjon for å øke vekst av dyrene. I Norge og EU er dette forbudt, men utenlandsk kjøtt kan altså inneholde steroider. Risikoen knyttet til legemidler gjelder legemidler som er kjøpt i utlandet og reseptfrie legemidler. Legemidler kjøpt i utlandet kan ha samme navn som legemiddelet i Norge, men inneholde andre virkestoffer i form av kombinasjonspreparater. Det er også vanlig at flere reseptpliktige legemidler selges reseptfritt i andre land.

I henhold til regelverket fra WADA står utøver for det fulle ansvaret for hvilke stoffer vedkommende inntar. Dersom utøver hevder at en positiv dopingprøve skyldes utilsiktet doping, og dette kan bevises kan det i noen tilfeller gis reduserte sanksjoner og straff.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg