Doping, alle former for inntak av medikamenter eller bruk av andre metoder for å bedre en idrettsutøvers eller et dyrs konkurransedyktighet på en kunstig måte.

Selv om bruk av stimulerende naturstoffer er kjent mange tusen år tilbake, var det først i 1960-årene at doping i idrett ble erkjent som et voksende problem og dopingtester innført. Begrunnelsen var både av idrettsetisk, helsemessig og samfunnsmessig art.

Doping skaper ulike konkurransevilkår, og det gir økt risiko for helseskader, til dels alvorlige. Begge deler bryter med grunnprinsipper innen idrett. Misbruk av vanedannende dopingmidler og et illegalt omsetningsmarked med smugling og annen kriminalitet, har blitt et stort samfunnsproblem. Dette skyldes en økende interesse for kroppsbygging og annen styrketrening, som har spredt doping fra organisert konkurranseidrett til privat trening og trening i helsestudioer og lignende lokaler.

I idretten er dessuten økende kommersialisering og pengepremier blitt et stadig sterkere motiv for doping. Under den kalde krigen ble idrett brukt politisk for å øke nasjonal prestisje, og systematisk doping var utbredt, blant annet i det tidligere Øst-Tyskland.

Den generelle dopingdefinisjonen håndheves i praksis etter lister over legemidler, narkotiske midler og metoder som er forbudt å benytte innen organisert idrett. Narkotikabruk og -omsetning er straffbart også ellers i samfunnet. Når det gjelder legemidler, er bare uautorisert tilvirkning, innførsel og salg straffbart, ikke bruk. Internasjonale og nasjonale idrettsforbund benytter dopinglisten til Verdens Antidopingbyrå (WADA), også Norges Idrettsforbund. Listen revideres jevnlig og spesifiserer forbudte medikamenter i flere dopinggrupper. Listen omfatter ikke naturpreparater, men hvis disse innholder stoffer som står på dopinglisten, er de automatisk forbudt. Naturpreparater og kosttilskudd kan dessuten inneholde ulovlige stoffer uten at det er opplyst på innholdslisten.

Dopingkontroller. Det gjennomføres dopingkontroller ved alle internasjonale mesterskap og større stevner. Uanmeldte stikkprøver i treningsperioder er også blitt vanlig, noe som i stor grad øker risikoen for å bli avslørt. Prøvene utføres på urin- og/eller blodprøver. Dopinganalysene foregår (per 2004) ved 32 dopinglaboratorier over hele verden, som er godkjent av WADA; i Norge på Aker sykehus i Oslo (godkjent 1988). Finner man spor etter forbudte midler (positive prøver), er straffen som regel utestenging fra all idrett en periode, vanligvis 2 år, ved gjentakelse på livstid.

Dette er stoffer som stimulerer sentralnervesystemet, bl.a. amfetamin og kokain. Stoffene øker utholdenheten ved å undertrykke kroppssignaler om overanstrengelse og reduserer tretthetsfølelsen. Bivirkninger er rastløshet, irritabilitet og aggresjon, med nedsatt vurderingsevne og økt risiko for å ta sjanser som følger. I store doser gir de risiko for plutselig død ved hard fysisk aktivitet, og de er dessuten vanedannende rusgifter. Stoffer som efedrin og adrenalin stimulerer hjerte-karsystemet og lungene. De øker hjertefrekvensen, blodgjennomstrømmingen i muskulaturen og oksygenopptaket i lungene. Stoffene finnes bl.a. i lave doser i alminnelige, ofte reseptfrie, legemidler mot forkjølelse og astma.

Dette er vanedannende stoffer som morfin og metadon. De gir smertelindring og beroligende og avslappende effekter gjennom å virke på sentralnervesystemet. Mange virker også hostestillende. Bivirkninger er sløvhet, omtåkethet, kvalme og blodtrykksfall, ved store doser kan livsfarlige pusteproblemer oppstå. I lave doser finnes de i vanlige legemidler mot smerter og hoste.

Dette er det mannlige kjønnshormonet testosteron og lignende syntetiske stoffer kalt anabole steroider, for eksempel nandrolon og stanozolol. Stoffene øker muskelmassen raskt og gir større kraft og økt aggresjon. Forutsetningen er at stoffene inntas i store doser og over lang tid, slik at samlet inntak blir stort. Stoffene har etter hvert fått liten medisinsk betydning på grunn av mange farlige bivirkninger, bl.a. for lever, nyrer, hud, hjerte-karsystemet, hormonbalansen med mer, samt psykiske lidelser, ofte med raserianfall og voldstendenser.

Hos menn kan bruk av anabole stoffer føre til redusert produksjon av sædceller, vannlatingsproblemer og impotens, hos kvinner til maskulinisering og menstruasjonsforstyrrelser, og hos ungdom til redusert lengdevekst. Stoffene er ofte vanedannende. Såkalte beta-agonister, f.eks. salbutamol og klenbuterol, er hormonlignende stoffer som finnes i lovlige inhalasjonspreparater mot astma. I større mengder har de også en muskeloppbyggende virkning og er forbudt.

Dette er legemidler mot høyt blodtrykk, hjertesvikt og væskeansamlinger i kroppen, f.eks. furosemid. I idrett blir de misbrukt til hurtig redusering av kroppsvekten i kroppsbygging og i idretter med vektklasser, samt å skjule spor etter andre forbudte stoffer ved fortynning av urinen.

Dette er hormoner som medvirker til kroppens regulering av mange livsviktige funksjoner. HCG (humant choriongonadotropin) dannes i morkaken til kvinner under svangerskap, mens LH (luteiniserende hormon) dannes i hypofysen. Tilført menn øker disse hormonene egenproduksjonen av testosteron og vurderes i dopingsammenheng på samme måte som dette hormonet. Antiøstrogene midler brukes bl.a. for å hindre brystkjertelvekst hos menn som misbruker anabole steroider. Kortikotropin (ACTH) produseres naturlig i hypofysen og øker produksjonen av bl.a. kortisol, som demper virkningen av senebetennelser, overbelastede ledd o.l. Misbruk kan føre til allergiske reaksjoner. HGH (humant veksthormon el. somatotropin) produseres også naturlig i hypofysen.

HGH gir økt muskel- og beinmasse hos individer i vekst. En utbredt oppfatning er at veksthormon også bidrar til økt muskelmasse hos voksne, men det foreligger lite forskning som underbygger dette.

Bruk av HGH øker risikoen for diabetes, vekstforstyrrelser og hjertesykdom. Ved bruk av ulovlige veksthormonpreparater er det også en viss risiko for overføring av Creutzfeldt-Jacobs sykdom.

EPO (erytropoietin) produseres i nyrene og stimulerer til dannelse av røde blodlegemer. Ekstern tilførsel av EPO øker blodprosenten, noe som gir økt oksygenopptak og er gunstig i utholdenhetsidretter. En farlig bivirkning er økt risiko for blodpropp.

Dette er ekstra tilførsel av røde blodceller gjennom blodoverføring av tidligere tappet eget blod eller blod fra en annen person. Virkningen er den samme som av EPO (eller av høydetrening i tynn luft og opphold i høydehus), men på grunn av bivirkninger som fare for økt blodtrykk, blodpropp, sykdomsoverføring m.m., er bloddoping forbudt. PFC (perfluorkarboner) er en form for kunstig blod, stoffer med stor evne til å oppta, transportere og frigi oksygen. Injisering av PFC i kroppen er forbudt på linje med EPO og er forbundet med stor risiko.

Dette er metoder som benyttes til maskering av en urinprøve for å forandre bevisverdien av prøven. Metodene er bl.a. forbytting av prøver, fortynning av prøver, hemming av nyreutskillelsen (for eksempel med stoffet probenecid), eller inntak av epitestosteron eller bromantan.

Alkohol og cannabis ansees i prinsippet ikke som dopingmidler, men er likevel forbudt i mange idretter. Det samme gjelder betablokkere, som brukes mot høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser og gir mindre skjelving. Bruk av lokalbedøvende midler ved idrettsskader er bare tillatt under streng medisinsk kontroll, det samme gjelder kortison og hydrokortison i bl.a. øyedråper og astmamedisin.

Gendoping er en genteknologisk metode hvor man innfører fremmede eller manipulerte gener i utøverens kropp. Genene som settes inn, styrer produksjon av proteiner som har betydning for utholdenhet eller styrke.

Se også artikkelen om dopingens historie

Holt, RIG og PH Sönksen: 'Growth hormone, IGF-I and insulin and their abusein sport', i British Journal of Pharmacology, 154: 542–556, 2008.

Liu, Hau et al: 'Systematic review: the Effects of growth hormone on athletic performance', i Annals of Internal Medicine,  148 (10): 747-758, 2008

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.