Domstolenes rettsskapende virksomhet skjer gjennom lovtolkning og harmonisering. Målet for lovtolkningen/harmoniseringen er å finne frem til gode resultater (det objektive tolkningsprinsipp) og samtidig være lojal mot lovgiver (det subjektive tolkningsprinsipp).
Midlene for lovtolkningen/harmoniseringen er rettskildefaktorene, blant annet lovtekst, lovforarbeider, rettspraksis, reelle hensyn, sedvane og folkerett (særlig menneskerettigheter).
Domstolenes rettsskapende virksomhet skjer særlig på to måter:
- ved at domstolene tar stilling til rettsspørsmål som tidligere ikke er besvart og som heller ikke er (uttrykkelig) lovregulert
- ved at Høyesterett endrer sine tidligere avgjørelser, og ved at Høyesterett stadfester sine tidligere avgjørelser
To gode eksempler på at domstolene tar stilling til nye og uregulerte rettsspørsmål er «Aars-dommen» (Rt. 1896 s. 530) og dommen om «To mistenkelige personer» (Rt. 1952 s. 1217). I Aars-dommen ble en mann fradømt retten til å bruke slektsnavnet «Aars» da dette ikke tilhørte hans slekt og navnet var sjeldent. På domstidspunktet fantes ingen lovregulering av spørsmålet, og heller ingen rettspraksis. Dommen ga i sin tid grunnlaget for dagens navnelov som regulerer spørsmålet.
I dommen om «To mistenkelige personer» ble en film nektet fremvist for allmennheten, da Høyesterett mente at filmen krenket privatlivets fred. Filmen var basert på en virkelig historie og personene filmen omhandlet hadde gjort opp for sine ugjerninger. Dommen ga i sin tid grunnlaget for det sterke personvernet vi har i dag.
Domstolenes rettsskapende virksomhet har i rettsliggjøringsdebatten blitt kritisert for å svekke demokratiet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.