Dom betegner i logikken en setning som fastslår et forhold mellom to begreper, subjekt- og predikatbegrepet

Et eksempel: «Katten er et pattedyr» (positiv dom) eller «Katten er ikke et pattedyr» (negativ dom), hvor «katt» er subjektbegrepet, «pattedyr» er predikatbegrepet.

Gottlob Frege, som innførte den moderne logikken, har imidlertid et annet syn på hva en dom er enn den tradisjonelle oppfattelsen. Han benekter at det finnes mer enn én type logisk dom. For ham er en dom bevegelsen fra det å gripe en tanke eller innholdet uttrykt ved en setning, til å innse at den er sann. En dom uttrykkes ved en hevdelse.

Frege uttrykker dette ved domsstreken, det vil si den horisontale delen av «∪» (den vertikale streken kalles «innholdsstreken»). Det er imidlertid allment akseptert at vi ikke har, og ikke kan ha, et slikt tegn i dagligspråket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.