Dolce stil nuovo, italiensk kjærlighetsdiktning fra slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet. Dolce stil nuovo har nær tilknytning til scuola siciliana, som er en italiensk arvtager etter provençalsk trubadurdiktning. Som den første representant for den «nye stil» regnes Guido Guinizelli (død 1276). Andre store navn er Guido Cavalcanti, Lapo Gianni, Gianni Alfani, Dino Frescobaldi og Cino da Pistoia. Stilens største representant, og også den som gav den navn, var Dante Alighieri. Det nye som den «nye stil» bringer, er større inderlighet i uttrykket, evne til dypere psykologisk innlevelse og til analyse av egne følelser. Kjærligheten tolkes som en nærmest religiøs følelse der det edleste og reneste i menneskesinnet finner uttrykk. Stilen er mer spontan i uttrykket, og verset utmerker seg ved større musikalitet. Innenfor denne diktningen ble det italienske litterære språk dannet, med det toskanske folkemålet som utgangspunkt. Betegnelsen på stilen knytter seg til et sted i Dantes Divina commedia (Purgatorio, 24, 5, 49 ff.).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.