dolce stil nuovo

Dolce stil nuovo, «den milde nye stil», var en stilretning innen italiensk kjærlighetsdiktningen fra slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet. Dolce stil nuovo har nær tilknytning til scuola siciliana, som er en italiensk arvtager etter provençalsk trubadurdiktning.

Faktaboks

uttale:
dolce stil nuˈovo
etymologi:
italiensk ‘den myke, nye stil’

Som den første representant for den «nye stil» regnes Guido Guinizelli (død 1276). Andre store navn er Guido Cavalcanti, Lapo Gianni, Gianni Alfani, Dino Frescobaldi og Cino da Pistoia. Stilens største representant, og også den som ga den navn, var Dante Alighieri. Betegnelsen på stilen knytter seg til et sted i Dantes Divina commedia (Purgatorio, 24, 5, 49 ff.).

Det nye som den «nye stil» bringer, er større inderlighet i uttrykket, evne til dypere psykologisk innlevelse og til analyse av egne følelser. Kjærligheten tolkes som en nærmest religiøs følelse der det edleste og reneste i menneskesinnet finner uttrykk. Stilen er mer spontan i uttrykket, og verset utmerker seg ved større musikalitet. Innenfor denne diktningen ble det italienske litterære språket dannet, med det toskanske folkemålet som utgangspunkt.

Dolce stil nuovo øvde sterk innflytelse på Francesco Petrarca og på en rekke senere poeter fra renessansen og romantikken.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lothe, Refsum og Solberg, 2007. Litteraturvitenskapelig leksikon. Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg