Doktrinen om dobbel effekt, påstand om at det er en moralsk relevant forskjell på om en hendelse er frembragt som en intensjonal handling, eller om den bare er noe en har latt skje med viten og vilje.

Tilhengerne av denne doktrinen har hevdet at en handling kan ha to virkninger - altså en dobbel effekt - hvorav den ene er intendert, og den andre er en ren bieffekt eller konsekvens.

Disse vil hevde at det er langt mer akseptabelt om moralsk dårlige hendelser og resultater frembringes som en bieffekt av ens handlinger, enn om resultatene er intenderte.

I enkelte tilfeller kan en derfor tenke seg at noe som det er moralsk forkastelig å gjøre, likevel kan være moralsk akseptabelt, så lenge det bare er en bieffekt av det en gjør.

Doktrinen om dobbel effekt brukes blant annet til å forsvare krigføring hvor for eksempel sivile drepes i et droneangrep for å ta ut en militærbase og at aktiv dødshjelp er forbud, mens passiv dødshjelp er tillatt.

Det er akseptert av de fleste at graden av moralske ansvar for en hendelse X er forskjellig avhengig av om man selv gjorde X eller om man med viten og vilje bare lot X utfolde seg.

Å aktivt bidra til å sette i gang en sultkatastrofe i Etiopia virker langt verre enn om man lar være å sende penger for å forhindre en katastrofe en selv ikke har hatt noe med å gjøre.

I så måte er hendelsenes aktørmessige opphav relevant med tanke på hva og i hvilken grad en kan tilskrives moralsk ansvarlig for noe. Doktrinen om dobbel effekt kan man godt se som et forsøk på å dra et tilsvarende skille mellom de tingene en gjør, og det som bare er bieffekter eller konsekvenser av ens egne handlinger.

Man kan nemlig tenke seg at man som aktør ikke er moralsk ansvarlig på samme måte og i samme grad for det som er uheldige men nødvendige konsekvenser av ens handlinger som en er for ens egne aktive handlinger.

For å ta et eksempel: Kanskje er det slik at man bare kan nedkjempe en gal diktator ved å bombe hans hovedkvarter, som viser seg å ligge rett inntil et barnesykehus.

Skader på sykehuset, dets personell og pasienter vil nødvendigvis og med forutsigbar konsekvens være en følge av ens handlinger dersom en bestemmer seg for å bombe diktatoren. Dermed er det rimelig å si at ødeleggelsen av sykehuset er et intendert resultat av handlingen med å bombe hovedkvarteret.

Men dette er ikke, ifølge tilhengerne av doktrinen om dobbel effekt, det samme som å si at hendelsen var ens intenderte handling. Handlingen var her å bombe diktatoren. Bombingen av sykehuset er bare en moralsk uheldig bieffekt av handlingen.

Det som er helt klart er at det aldri ville vært moralsk akseptabelt å bombe et sykehus som en aktiv handling. Å ødelegge et sykehus fordi et slikt resultat vil kunne medføre den samme diktatorens fall (for eksempel som følge av et påfølgende internt opprør) er ikke moralsk forsvarlig som et middel for å nå sine moralske mål.

En ville også gjerne ha unngått at ødeleggelsene av sykehuset ble en konsekvens av ens handlinger, dersom det hadde vært mulig å ramme diktatoren på annet vis.

Tilhengerne av doktrinen om dobbel effekt vil likevel si at det er moralsk akseptabelt å bombe sykehuset så lenge 1) det er ren bivirkning av en handling, 2) denne handlingen har tilstrekkelig med gode konsekvenser 3) ingen handlinger med sammenlignbart gode konsekvenser finnes.

På den måten kan doktrinen forklare en intuisjon om at en intendert hendelse kan være moralsk akseptabel i tilfeller hvor den er en bivirkning av ens handlinger selv om det ville vært moralsk uakseptabelt om denne hendelsen var en intendert handling.

Om dette er et skille man kan gjøre filosofisk rede for, kan man altså mer generelt si at det er en moralsk forskjell på to hendelser X avhengig av om 1) X er en villet bieffekt av ens egne handlinger eller 2) om X er en aktivt frambragt handling.

For tilhengere av doktrinen vil derfor den moralske verdien av X kunne avhenge om den er en villet bieffekt eller en handling.

I så måte er doktrinen om dobbel effekt et argument mot konsekvensialistiske moralteorier. For slike teorier er den moralske verdien av ulike handlinger og hendelser utelukkende bestemt av deres gode og dårlige konsekvenser. Det skulle derfor ikke utgjøre noen moralsk forskjell på om X er en handling eller bare en bieffekt av ens handlinger så lenge X er ett og det samme i begge tilfeller.

Hvis doktrinen om dobbel effekt er sann og intuisjonen om at det er en moralsk forskjell på de to typene hendelser skissert over er riktig, så vil slike konsekvensialistiske moralteorier ha et forklaringsproblem. Naturlig nok har derfor mange konsekvensialister gjerne forsøkt å finne argumenter mot doktrinen om dobbel effekt.

Et problem ved doktrinen om dobbel effekt er at det er teoretisk vrient å holde fast på forskjellen mellom på den ene siden en forutsett og intendert virkning eller bieffekt av ens handlinger og handlinger som er instrumentelle middel for å nå ens mål på den andre.

Et mulig svar på eksempelet med diktatorens hovedkvarter og barnesykehuset kan for eksempel være at bombingen av sykehuset blir ens intenderte handling så snart en har bestemt seg for at ødeleggelsen av sykehuset er en moralsk kostnad en er villig til å ta på seg. I så fall fungerer ikke eksemplet som en god illustrasjon av doktrinen om dobbel effekt.

De som reiser denne kritikken avviser ikke nødvendigvis en relevant forskjell mellom intenderte virkninger og intenderte handlinger. Det de gjerne hevder er at i tilfeller hvor intenderte virkninger er moralsk problematiske vil vi tilskrive dem til aktøren som hans eller hennes intenderte handlinger og med dertil hørende ansvar.

Hvis derimot en intendert virkning ikke hadde vært moralsk problematisk, ville det også være lettere å holde på at den ikke er en aktørens av instrumentelle handlinger for å nå et mål.

Med andre ord så vil kritikerne av doktrinen om dobbel effekt kunne hevde at moralsk ansvar spiller en avgjørende rolle for hva som er intenderte handlinger, snarere enn intenderte virkninger.

En annen innvending er reist av filosofen Thomas Scanlon, som mener at doktrinen om dobbel effekt blander sammen vår moralske bedømmelse av hendelser på den ene siden, med vår intuitive bedømmelse av en aktørs praktiske tenkning som ligger til grunn for ens handlingsvalg på den andre.

For Scanlon er det slik at en hendelsens moralske verdi bestemmes utelukkende av hvorvidt konsekvensene er gode eller dårlige. Forskjellen på å bombe barnesykehuset som et middel for å kvitte seg med diktatoren og som en ren virkning av å bombe hovedkvarteret ligger derfor ikke i selve hendelsen.

Ifølge Scalon er det derimot en forskjell i hvordan en aktør tenker når han eller hun bestemmer seg for å bombe sykehuset som et middel for å kvitte seg med diktatoren, til forskjell fra når bombingen er utført som en ren virkning av ens handlinger.

Den ene måten å tenke på har mer moralsk verdi enn den andre og dette - snarere enn doktrinen om dobbel effekt - er grunnen til at vi vil behandle og evaluere dem ulikt.

Begge disse kritikkene av doktrinen om dobbel effekt peker mot viktigheten av å ha et klarere begrep om hva som kan regnes som en aktørs intensjonale handlinger, og hvordan disse står i forhold til aktørens tenkning, når han eller hun utfører ulike handlinger.

Det kan for eksempel hevdes at om ansvar blandes for mye inn i hvordan vi bestemmer en aktørs intensjonale handlinger, så blir denne kategorien mindre nyttig som en teori om aktørens psykologi og handlinger. En kan også innvende mot Scanlon at de ulike måtene for aktøren å tenke på langt på vei bestemmer hva slags handlinger han eller hun utfører.

Uansett demonstrerer denne moralfilosofiske debatten relevansen av å forstå hva som ligger i en handling, og begrepet om doktrinen om dobbel effekt er dermed et tema i skjæringspunktet mellom etikk og handlingsfilosofi.

  • Anscbombe, G.E.M. Human Life, Action and Ethics, 2005
  • Quinn, W. Morality and Action, 1993
  • Scanlon, T. Moral Dimensions : Permissibility, Meaning, Blame, 2008

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.