Doktorringen er et verdighetstegn for en person som har avlagt doktorgraden. Ringen har røtter tilbake til middelalderen og spilte en sentral rolle ved doktorpromosjon (doktorkreering), seremonien hvor doktoranden innvies som doktor og tildeles doktorgraden. Ringen skulle symbolisere båndet mellom doktoren og vitenskapen. Universitetene har ringer med egne motiv, og doktoren bærer ringen fra det lærestedet han har avlagt graden ved.

Ved Universitetet i Oslo er doktorringen preget med en lyre, utformet av Thor Bendz Kielland. Lyren er attributt for den greske guden Apollon. Apollon er motivet i universitetets segl. Lyren har også lang tradisjon som studentsymbol.

Universitetet i Bergen har Wilhelm Frimann Koren Christies våpenmerke som motiv på doktorringen. Christie var grunnlegger av Bergen Museum i 1825. Museet var en forløper for universitetet som ble opprettet i 1946.

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er ringen dekorert med en laurbærkrans med syv laurbær. Laurbærkransen er et gammelt symbol for doktorverdigheten. Laurbærene symboliserer de syv frie kunster. Ringen ble utformet i 1935 til den første doktorpromosjonen ved Norges tekniske høgskole (NTH), av gullsmed Jakob Tostrup Prytz.

Doktorhatt har også tradisjon som verdighetstegn for doktorer. Hattene varierer som regel i utseende etter hvilket fakultet doktorgraden er avlagt ved. I Norge gikk hatten tidlig ut av bruk, mens den i andre land stadig brukes, noen steder sammen med doktorkappe og doktorsverd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.