Dobermann, tysk hunderase, navn etter rasens «grunnlegger», skatteoppkreveren Louis Dobermann. Basert på tilfeldig innfangede hunder lagde Dobermann omkring 1870 en stamme; hans avlsmål var bare å få hundene livsfarlig mannvonde, og det lyktes. Etter hans tid ble noe pinscher krysset inn i rasen, som da fikk navnet dobermannpinscher. Omkring 1895 ble manchester terrier og greyhound krysset inn. Rasen ble edlere, men beholdt sin mannvonde arghet, som først ble avlet ut et stykke inn på 1900-tallet. Nå er dobermann den hurtigste og mest elegante av de rene tjenestehundrasene, men den er enda mer brukt som selskapshund. Middelstor, kvadratisk, stram; mankehøyde 68–70 cm for hannhunder, 63–67 cm for tisper; langt, markert hode; flatt skalletak, svakt markert stopp, langt, kraftig snuteparti; middels store, mandelformede øyeåpninger; høyt ansatte ører; kort, glatt, hard pels; svart eller brun med rustrøde tan-tegninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.