djevelen – i banning – Store norske leksikon

Det er først og fremst kristendommens *djevel* med variantformer, samt *satan* og *fanden* med variantformer, som brukes som banneord. Det mest utbredte banneordet som henspeiler på djevelen er faen. Andre varianter er *jævel, dævel, dæven,* brukt i mildere form med trangere vokal *jevel, djekel, dekel* eller deen, men også med ytterligere omskriving, som *dæsken, dæsingen, dækeren, dekerten, degeren* eller dælen. Formene er mange og kan variere etter talerens sosiale status eller geografiske tilhørighet. Jo tydeligere omskriving, jo svakere er banneuttrykket.

«Good in the form of God and evil in the form of the Devil are present the world over»

Av Science Photo Library/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Djevelen er hyppig forekommende som banneord, og er en egen gruppe av banneordene. Det er først og fremst kristendommens djevel med variantformer, samt satan og fanden med variantformer, som brukes som banneord. Det mest utbredte banneordet som henspeiler på djevelen, er faen.

Uttrykket djevel brukes som banneord for å påkalle de onde maktene eller for å antyde at noe eller noen er i forbund med disse maktene. I mange religioner er en betegnelse på motstykket til det guddommelige eller de gode maktene regnet som et stygt banneord.

Opphavet til ordet djevel

I kristendommen har særlig det opphavelig latinske ordet djevel blitt brukt, særlig fordi Bibelen ble mest brukt i latinsk utgave. Det latinske diabolus er lånt fra gammelgresk διάβολος [diábolos]. I gammelgresk var det egentlig et verdslig ord med betydningen ‘baktaler’ eller ‘anklager’, det vil si ‘en som gjør skade på andres rykte’. Det greske ordet er brukt i den norske Bibelen som oversettelse av det hebraiske satan, som er en modifisering av det hebraiske Shaitan, det vil si ‘mørkets fyrste’. Allerede i norrønt kan djevel bety ‘ond ånd/person’, i tillegg til å betegne selveste djevelen.

Forestillingen om det onde eller den onde har forskjellige betegnelser, avhengig av hvilken språkkultur man kommer fra. Den latinske betegnelsen ble lånt inn i norsk allerede i norrøn tid i formen djǫfull. Det kan spores tilbake til gammelsaksisk diabol, som i gammelengelsk ble deōfel. Dette kan være mulig kilde for det norrøne djǫfull, siden kristendommen kom til Norge fra England.

Djevel som banneord

Faen er sannsynligvis det mest brukte banneordet i norsk. Det er en forkortet form av det norrøne ordet for djevelen, *fándinn*. Det brukes alene, eller som forsterking av spørsmål, påstander, fornektelse og i annet argumenterende språk. Her to bøker som begge har *faen* i tittelen.

Omslag til «Få meg på, for faen» av Olaug Nilssen og «Trist som faen» av Ari Behn

Av Samlaget og Kolon forlag.

Lisens: Begrenset gjenbruk

I norsk har den latinske betegnelsen en lang rekke variantformer, dels som forsterkede uttrykk, og da gjerne med åpen vokal: jævel, dævel, dæven, eller formildende med trangere vokal jevel, djekel, dekel eller deen, men også med ytterligere omskriving, som dæsken, dæsingen, dækeren, dekerten, degeren eller dælen. Formene er mange og kan variere etter talerens sosiale status eller geografiske tilhørighet. Jo tydeligere omskriving, desto svakere er banneuttrykket.

Forestillingen om djevelen er typisk for kristendommen, og også i islam har man Satan eller Iblis, som ifølge islamsk lære er en fallen engel, men de fleste religioner eller kulturer har en eller annen betegnelse på ondskapen eller den onde. Svært ofte er det en betegnelse på fienden (jamfør det norrøne fjándin som er grunnlaget for det moderne fanden/faen).

Gjennom bibelfortellingene har vi blant annet belzebub, eller Baal Zebub (den som er herre over det som kan fly) som var navnet på filistrenes fruktbarhetsgud. Filistrene var en folkestamme som bosatte seg i Kanaan og ble sett på som innvandrere eller fiender. Likeledes er beng indernes betegnelse på personer fra Bengal, og ble av dem sett på som fiender. Det banneordet er kommet inn i norsk med romanifolket.

Varianter

Det er først og fremst kristendommens djevel med variantformer, samt satan og fanden med variantformer som brukes som banneord. Banning med djevelen handler som regel om at noe ser ut som eller oppfører seg som en djevel ved at man er gått i forbund med denne onde makten, som i fyren tjener jæskla mye penger, eller at noe er forgjort av djevelen, som i for et jævla kaos!

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kraftuttrykk og banneord

Ruth Vatvedt Fjeld

Professor emerita, Universitetet i Oslo