Det arabiske djevelnavnet Iblis stammer også trolig fra det greske diabolos. I islamsk tradisjon har djevelen flere navn og kalles også al-shaytan (Satan). Djevelen er nevnt i en rekke surer (kapitler) i Koranen, og det er en teologisk debatt om hvorvidt Iblis er en fallen engel eller en jinn (ånd), slik det antydes i vers 48 i sure 18.

Koranen gir mange detaljer i beretningen om den hovmodige engelen som nekter å ære Guds skapning, mennesket; f.eks i sure 2,32: «Engang sa Vi (Gud) til englene, 'Fall ned for Adam!' De gjorde det alle, unntatt Iblis. Han nektet og var hovmodig, og var en gudsfornekter.» Iblis' hovmod står som negasjonen av islam, som betyr underkastelse og akseptasjon av Guds vilje.

Det andre hovedmotivet i Koranen er at djevelen fristet Adam og Eva i Paradiset og forårsaker deres fall. Ifølge Koranen har Gud tillatt djevelen å forsøke å forlede menneskene helt frem til Dommens dag, deretter skal han kastes i helvetes ild med hele sitt følge av djevler og syndere. I islamsk tradisjon er djevelen en sentral skikkelse som også spiller en rolle i den islamske mystikken, sufismen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.