Divisjon er et ledelses- og organisasjonsnivå primært i et landmilitært system (hær), men kan også være en gruppe skip eller fly (avdeling) i sjø- og luftforsvar. Som hærforband teller en divisjon 10 000–25 000 soldater, og kan inngå i en større styrke – et korps (armékorps).

Faktaboks

Uttale
divisjˈon

Som en landmilitær struktur er divisjonen et komplett hærsystem, med kamp- og støtteavdelinger. Den kan føre selvstendig strid over en viss tid, og kan samvirke med andre deler av et forsvar. Norge har ikke lenger noen divisjon i sitt forsvar.

I en marine brukes divisjon oftest om en gruppe fartøy, normalt fire, som danner en skvadron eller kampgruppe. I et luftforsvar brukes divisjon om et kommandonivo med flyvinger, organisert for en militær operasjon.

Organisering

Tradisjonelt består hærdivisjonen av tre brigader eller regimenter samt støtte- og forsyningsavdelinger. Før andre verdenskrig var to brigader og to regimenter vanlig. Divisjonen ledes av en divisjonssjef (normalt en generalmajor), og i den norske Hæren operativt gjennom en divisjonskommando.

En større hær kan bestå av ulike dyper divisjoner, hvor de vanligste er infanteridivisjon og panserdivisjon (stridsvogndivisjon). Infanteridivisjoner kan være spesialiserte. Eksempler på dette er luftbårne divisjoner med fallskjermsoldater som framføres ved hjelp av fly; motoriserte divisjoner som framføres ved hjelp av kjøretøy, og mekaniserte divisjoner hvor hovedtyngden av materiellet (i motsetning til motoriserte avdelinger) er pansret. Noen få land har også hatt divisjoner med alpejegere. eller skijegere.

I det norske Sjøforsvaret brukes divisjon om 2–4 fartøyer av samme eller nær samme type, som opererer under én sjef. Enkelte land har fly- eller helikopterdivisjoner som hver består av 8–12 fly eller helikoptere.

Historikk

Divisjon som landmilitær struktur stammer fra Frankrike. Systemet ble først utprøvd under Den prøyssiske sjuårskrigen, deretter utviklet og mye bruk under Napoleonskrigene, da flere divisjoner ogsp ble satt sammen i større korps. Deretter ble divisjonen en vanlig måte å organisere en hærstruktur på. Størst utbredelse fikk divisjonen under andre verdenskrig, spesielt i Sovjetunionen og Tyskland, samt USA. Luftbårne divisjoner spilte en særlig viktig rolle under flere allierte operasjoner, inklusive invasjonen av Normandie i 1944.

I Norge ble betegnelsen divisjon innført i 1916. Før dette var brigaden som operativ enhet den kombinerte brigade, og tilsvarte nærmest en divisjon, og ble kommandert av en generalmajor.

Som følge av hærordningen av 1933 ble det etablert seks divisjoner i den norske hæren, hver med en kombinert brigade (feltbrigade), og med ansvar for ulike landsdeler. Etter krigen ble Hæren bygd opp på nytt, og da basert på brigader, og med to divisjonskommandoer som ledelsesnivå. Den nordligste divisjonen fra mellomkrigstida, 6. divisjon, ble gjenoppretteti 1995, da Brigaden i Nord-Norge ble nedlagt. I fredstid hadde divisjonen (divisjonssjefen) ansvaret for operativ planlegging og utdanning av styrker. Den operative ledelse lå i 6. divisjonskommando. 6. divisjon ble nedlagt i 2002.

Sjøforsvaret opererte blant annet med 1. fregattdivisjon, og 221. og 22. MTB-divisjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg