Ordet divân brukes i betydningen ”diktsamling” i blant annet persisk, arabisk, tyrkisk og urdu.

Ordets opphav og utbredelse. Ordets opphav er omdiskutert. De Blois forklarer det som opprinnelig sumerisk og at det senere har blitt lånt fra persisk til andre av regionens språk som arabisk, tyrkisk, urdu og armensk. Et tidlig eksempel på en divân i persisk litteratur er den av Rudaki (d. 940), Divân-e Rudaki. Hva slags type diktsamling begrepet divân har blitt brukt om har variert med tid og sted. Med tiden har bruken av denne presentasjonsformen for nye dikt avtatt og i dag er det i Iran svært uvanlig at nye dikt av moderne forfattere gis ut som en divân.

En divân er én poets samlede lyriske dikt. Enkelte diktere har gitt ut mer enn én divân (for eksempel Jâmi). Ofte har divâner vært laget av andre enn dikteren og også etter dikterens død. Normalt vil en divân ikke inneholde lengre dikt av typen masnavi.

Rekkefølgen av diktene i en divân. Det er flere måter divâner organiseres på. I persiske divâner ble det i tiden rundt 14. til 17. århundre vanlig å ordne diktene etter type (qasida, ghazal m.fl.), og innenfor hver type sortere dem alfabetisk etter verselinjens enderim. Diktene i en divân kan også være sortert etter hvem diktene retter seg til eller priser (mesén eller fyrste). Videre kan diktene  være sortert tematisk i ”lovprisende dikt” (madhiyât) og ”dikt om vin” (khamriyât), osv.

Tittel. En vanlig tittel på en divân er for eksempel Divân-e Hâfez som rett og slett betyr "Hâfez’ divân", jamfør ”Rudakis divân” nevnt over. Et unntak fra dette som er viktig på grunn av bokens betydning er den divân Rumi forfattet. Den kalles Divân-e Shams. Rumi var inspirert av Shams og tittelen må forstås som en dedikasjon. Samme divân går også under navnet Divân-e Kabir, som betyr "Den store divân" som nok er ment med referanse både til verkets betydning og også store omfang. Det er også bemerkelsesverdig at en dikter som Sa'di ikke har en divân knyttet til sitt navn. De av Sadis dikt som normalt kunne ha vært samlet i en divân finner vi derimot i en tekst kalt Kolliyât-e Sa’di (Sa'dis samlede verker) som også rommer prosa.

Andre betydninger av ordet. Ordet divân/diwân har også andre betydninger; arkiv, offentlig kontor med mer.

”Divân” i norsk og andre europeiske språk. Ordet divân er tatt inn i norsk som divan, med referanse til et møbel (”bred liggesofa uten ryggstø”). I noen grad har ordet vært brukt i europeiske språk i betydningen diktsamling: Orientalistene og dikterne Alexander Seippel og Gunnar Ekelöf har, henholdsvis, gitt ut titlene Norsk-austerlandsk divan (1923) og Dīwān över Fursten av Emgión (1965). Goethes interesse for persisk diktning speiles i tittelen på hans West-östlicher Divan (1819).

  • Finn Thiesen (1982). A Manual of Classical Persian Prosody. Harrassowitz, Wiesbaden. Side 176 og 177 (§§ 264 – 267) handler om hva en divân er.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.