I persisk litteratur brukes ordet divân om én poets samlede lyriske dikt.
Faktaboks
- Etymologi
- persisk skrivemåte: دیوان (divân). Ordets opphav er omdiskutert. De Blois forklarer det som opprinnelig sumerisk og at det senere har blitt lånt fra persisk til andre av regionens språk som arabisk, tyrkisk, urdu og armensk. Også på språkene arabisk, tyrkisk og urdu har ordet betydningen diktsamling.
Et tidlig eksempel på en divan i persisk litteratur er den etter Rudaki (død 940). Enkelte diktere har gitt ut mer enn én divan (for eksempel Jami). Ofte har divaner vært laget av andre enn dikteren og også etter dikterens død.
Hva slags type diktsamling begrepet divan har blitt brukt om har variert med tid og sted. Normalt vil en divan ikke inneholde lengre dikt av typen masnavi. Med tiden har bruken av denne presentasjonsformen for nye dikt avtatt og i dag er det i Iran svært uvanlig at nye dikt av moderne forfattere gis ut som en divan.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.