I persisk litteratur brukes ordet divân om én poets samlede lyriske dikt.

Faktaboks

Etymologi
persisk skrivemåte: دیوان (divân). Ordets opphav er omdiskutert. De Blois forklarer det som opprinnelig sumerisk og at det senere har blitt lånt fra persisk til andre av regionens språk som arabisk, tyrkisk, urdu og armensk. Også på språkene arabisk, tyrkisk og urdu har ordet betydningen diktsamling.

Et tidlig eksempel på en divan i persisk litteratur er den etter Rudaki (død 940). Enkelte diktere har gitt ut mer enn én divan (for eksempel Jami). Ofte har divaner vært laget av andre enn dikteren og også etter dikterens død.

Hva slags type diktsamling begrepet divan har blitt brukt om har variert med tid og sted. Normalt vil en divan ikke inneholde lengre dikt av typen masnavi. Med tiden har bruken av denne presentasjonsformen for nye dikt avtatt og i dag er det i Iran svært uvanlig at nye dikt av moderne forfattere gis ut som en divan.

Organisering, struktur

Det er flere måter divaner organiseres på. I persiske divaner ble det i tiden rundt 1300- til 1600-tallet vanlig å ordne diktene etter type dikt (qasida, ghazal med flere), og innenfor hver type sortere dem alfabetisk etter verselinjens enderim. Diktene i en divan kan også være sortert etter hvem diktene retter seg til eller priser (mesén eller fyrste). Videre kan diktene være sortert tematisk i «lovprisende dikt» (madhiyât) og «dikt om vin» (khamriyât), og så videre.

Tittel

Tittelen på divaner er vanligvis enkle. Den ovennevnte divan etter Rudaki heter Divân-e Rudaki (Rudakis divan). Hafez’ svært kjente og mye leste divan går under tittelen Divân-e Hâfez (Hafez’ divan).

Et unntak fra den vanlige måten å benevne divaner på som er viktig på grunn av bokens betydning er den divan vi har etter Rumi. Den kalles Divân-e Shams (Shams’ divan). Rumi var inspirert av personen Shams og tittelen må forstås som en dedikasjon. Samme divan går også under navnet Divân-e Kabir, som betyr «Den store divan», som nok viser både til verkets betydning og også store omfang.

Det er bemerkelsesverdig at en dikter som Sadi ikke har en divan knyttet til sitt navn. De av Sadis dikt som normalt kunne ha vært samlet i en divan finner vi derimot i en tekst kalt Kolliyât-e Sa’di (Sa'dis samlede verker) som også rommer prosa.

Ordet divan i norsk og andre europeiske språk

Ordet divân er tatt inn i norsk som divan med to betydninger; «bred liggesofa uten ryggstø» og diktsamling.

Noen eksempler på bruken av ordet i sistnevnte betydning: Alexander Seippel; Norsk-austerlandsk divan (1923). Gunnar Ekelöf; Dīwān över Fursten av Emgión (1965). Goethes interesse for persisk diktning speiles i tittelen på hans West-östlicher Divan (1819).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • De Blois, François. «Dîvân», Encyclopædia Iranica, Vol. VII, Fasc. 4, pp. 432-438. Tilgjengelig på http://www.iranicaonline.org/articles/divan (lesedato 16.04.2015)
  • Finn Thiesen (1982). A Manual of Classical Persian Prosody. Harrassowitz, Wiesbaden. Side 176 og 177 (§§ 264 – 267) handler om hva en divan er.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg