Dissosiasjon er en kjemisk prosess hvor molekyler spaltes i atomer, enklere molekyler, radikaler eller positive og negative ioner.
Ved termisk dissosiasjon er oppvarming årsak til spaltingen, mens ved fotokjemisk dissosiasjon skjer spaltningen ved bestråling, for eksempel av vanlig lys. Tidligere ble spalting i ioner ved oppløsning av et stoff i en væske kalt elektrolytisk dissosiasjon, men i dag vet vi at ionene er til stede i stoffet før oppløsningen.
Energien som må tilføres for å bryte en stoffmengde på ett mol kjemisk binding, kalles dissosiasjonsenergien eller bindingsenergien. For enkeltbindinger er denne som regel lik 200–400 kJ/mol.
Ofte etableres en likevekt mellom utgangsstoffet og spaltningsproduktene. Når for eksempel jodmolekyler varmes opp, skjer en delvis termisk spaltning til jodatomer. Det kan vises med følgende reaksjonsligning:
\[\ce{I2 -> I + I}\]
Likevekten kan etter massevirkningsloven uttrykkes ved en brøk:
\[K = \ce{\frac{[I]^2}{[I_2]}}\]
Hakeparentesene betegner konsentrasjonen av I2 og I, og K er en konstant som gjelder for den gitte reaksjonstemperaturen. Konstanten kalles dissosiasjonskonstanten eller likevektskonstanten. Den brøkdelen av I2-molekylene som er spaltet, uttrykkes ved dissosiasjonsgraden.
Dissosiasjonskonstanten eller syrekonstanten, Ka, gir et mål for syrestyrken til en forbindelse. Den er gitt ved ligningen:
\[K_a = \ce{\frac{[H+][A^{-}]}{[HA]}}\]
For sterke syrer er Ka > 1. Hvis Ka < 0,001, er syren svak. Eksempel: For eddiksyre, CH3COOH, er Ka = 0,000018. Merk at dissosiasjonsgraden øker når syren blir fortynnet. For 0,02 % eddiksyre er dissosiasjonsgraden 50 %.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.