Dissekere, utføre disseksjon, blottlegging og isolering av de enkelte organer, muskler, årer, nerver osv. for å kunne studere deres form, forløp, innbyrdes leie og funksjon.

Disseksjon brukes i stor utstrekning ved operative inngrep idet man her må skaffe seg en anatomisk oversikt over de forskjellige organene som man opererer på, og ved disseksjonen derved få en nøyaktig oversikt over vedkommende steds anatomi.

I Norge ble disseksjon av menneskelik først foretatt ca. 1750. En lege i Bergen og en i Oslo fikk den gang kongelig tillatelse til å «anatomere bortdøede schlaver» for belæring av kirurger og jordmødre. Henrik Wergelands dikt Pigen paa anatomikammeret (1837) henter sitt emne fra disseksjon, som den gang foregikk i Oslo, Rådhusgt. 19. I gammel tid måtte anatomene ofte i største hemmelighet skaffe seg menneskelik til disseksjon. De någjeldende forskrifter her til lands om avgivelse av lik til medisinsk undervisning bygger på Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. av 9. februar 1973.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.