dispositio

Dispositio er den andre av de fem retoriske arbeidsfasene som er kjent fra klassisk retorikk.

Faktaboks

Uttale
dispo'sitio

I denne fasen arbeider taleren med å ordne temaene til talen i en passende rekkefølge, det vil si disposisjonen. Formålet med en god disposisjon er, som med alle de andre arbeidsfasene, å strukturere momentene i talen (eller teksten) slik at de fungerer mest mulig overbevisende. Det innebærer at tilhøreren (eller leseren) må settes i stand til å forstå hvilket tema som diskuteres og hva taleren vil formidle, hvilke argumenter som støtter talerens posisjon, og ikke minst hvorfor man overhodet bør bry seg om saken.

Inndeling av disposisjonen

Den klassiske firedelte disposisjonen besto av

  1. en innledning (exordium)
  2. sakens fakta (narratio)
  3. en argumentasjonsdel (argumentatio)
  4. en konklusjon (peroratio)

Lignende strukturinndelinger finnes på mange områder. En fortelling kan for eksempel beskrives som en fisk, med et hode, en kropp og en hale. En argumenterende tekst kan beskrives som en omvendt pyramide, der det spissede poenget kommer øverst, og bygges ut mer substansielt lenger ned i teksten. Hovedpoenget med begge disse metaforene er at den språklige kommunikasjonen må være klart og godt strukturert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg