Dispositio, den andre av de fem retoriske arbeidsfaser. I denne fasen arbeider retoren med å ordne talens temaer i egnet rekkefølge, det vil si disposisjonen. Formålet med en god disposisjon er, som med alle de andre arbeidsfasene, å strukturere momentene i talen (eller teksten) slik at de fungerer mest mulig overbevisende. Det innebærer at tilhøreren (eller leseren) må settes i stand til å forstå hvilket tema som diskuteres og hva taleren vil formidle, hvilke argumenter som støtter talerens posisjon, og ikke minst hvorfor man overhodet bør bry seg om saken.

Den klassiske firedelte disposisjonen besto av en innledning (exordium), sakens fakta (narratio), en argumentasjonsdel (argumentatio) og en konklusjon (peroratio). Lignende strukturinndelinger finnes på mange områder. En fortelling kan beskrives som en fisk, med et hode, en kropp og en hale. En argumenterende tekst kan beskrives som en omvendt pyramide, der det spissede poenget kommer øverst, og bygges ut mer substansielt lenger ned i teksten. Hovedpoenget med begge disse metaforene er at den språklige kommunikasjonen må være klart og godt strukturert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.