dislokasjon – fysikk og metallurgi

(fys. og metallurgi). Feil i den atomære strukturbygningen i fast materiale; dvs. en lineær defekt i krystallinske stoffer, herunder alle metaller og legeringer. Dislokasjoner kan enten skyldes innskyting av et ekstra atomplan eller manglende atomgrupper. Dislokasjoner, spesielt i metaller, kan kartlegges i elektronmikroskop ved etsing av tynne folier. Dislokasjoner kan føre til for tidlig glidning (deformasjoner) evt. brudd i materialet når det blir påvirket av lokale eller ytre krefter.

Begrepet dislokasjon ble først foreslått i 1934 på rent teoretisk grunnlag av Sir Geoffrey Taylor.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.