diskoskast

Diskoskast. Øverst: Kastområdet. – Nederst: Diskos for kvinner og menn.

Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Diskoskasteren Ola Stunes Isene under Diamond League stevnet i Stockholm 2019.
Ola Stunes Isene
Av /TT/NTB scanpix.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Diskoskast. Mette Bergmann i ringen under europamesterskapet i Helsinki 1994, der hun vant bronsemedaljen.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Diskoskast, øvelse i friidrett, lengdekast med diskos (av gr. 'skive'), en sirkelrund skive med form som to tallerkener lagt mot hverandre.

Faktaboks

Uttale
dˈiskoskast

Utstyr og bane

En moderne diskos er laget av tre, glassfiber, kevlar el.l. med metallbeslag langs kanten og innlagte metallplater i midten som tyngde. I seniorklassen er vekten 2 kg for menn og 1 kg for kvinner. Barn og ungdom benytter lettere diskoser ned til 0,6 kg (avhengig av kjønn og alder).

Man kaster fra en nedsenket sirkelflate (ring) med diameter 2,5 m og ut i en kastsektor på 34,92°. Ringen har dekke av asfalt, betong el.l. og er begrenset av et ca. 2 cm høyt jernbånd i plan med banen rundt. Den er omgitt av et beskyttelsesbur av netting med åpning mot kastsektoren.

Teknikk og regler

Utøveren lar diskosen hvile under håndflaten ved å gripe om oversiden med fingrene rundt kanten. I moderne kastteknikk starter man bakerst i ringen og roterer 1 ½ gang fremover før diskosen slynges ut med strak arm og roterer gjennom luften. Kastet blir underkjent (dødt kast) hvis man trår på kanten av eller utenfor ringen under kastet, forlater ringen før diskosen har landet, ikke forlater ringen fra bakre halvpart etter kastet, eller diskosen lander utenfor kastsektoren. Kastlengden måles fra nærmeste nedslagspunkt til innsiden av ringens jernbånd og avrundes ned til nærmeste cm. I større konkurranser har alle deltakere i finalen tre kast, deretter kaster de åtte beste ytterligere tre ganger.

Historikk

Diskoskast var en populær øvelse i oldtiden i Hellas, bl.a. øvelse i antikk femkamp i de olympiske leker; senere tatt opp av romerne. Diskosen var vanligvis tyngre enn den moderne utgaven og laget av stein, tre eller metall. I såkalt antikk stil kastet man fra en plattform og uten rotasjon. Dette var OL-øvelse i 1906 og 1908. Diskoskast fristil ble tatt opp på det olympiske program fra starten i 1896 (kvinner 1928), dessuten var diskoskast sammenlagt (etter kast med begge hender) OL-øvelse i 1912. Amerikaneren Al Oerter vant fire OL-gull på rad (1956–68). Diskos er også øvelse i femkamp og tikamp for menn.

I Norge er NM i diskos arrangert for menn fra 1896 (t.o.m. 1926 som sammenlagt begge hender), for kvinner fra 1947. Norges fremste diskoskastere har vært Knut Hjeltnes (fjerdeplass i OL) og Mette Bergmann (EM-bronse).

Rekorder

Per 25. jan. 2011 er verdensrekorden for menn 74,08 m (Jürgen Schult, DDR, satt i 1986) og for kvinner 76,80 m (Gabriele Reinsch, DDR, satt i 1988). Den norske rekorden for menn er 69,62 m (Knut Hjeltnes, satt i 1985) og for kvinner 69,68 m (Mette Bergmann, satt i 1995).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg