diskordans (inkonformitet) – geologi

Diskordans eller inkonformitet (eng. unconformity) er en grense mellom to deler av en geologisk lagrekke, og representerer et tidsbrudd (hiatus) mellom avsetning av lagene under (lagrekke A i figuren) og over (B i figuren). Tidsbruddet kan skyldes at det har vært en periode uten avsetning, eller at lag har blitt fjernet ved erosjon. Dersom lagene under diskordansen er utsatt for skråstilling og påfølgende erosjon før avsetning av lagene over diskordansen kaller vi diskordansen en vinkeldiskordans. Dersom lagene over og under har samme orientering har vi en diskonformitet.

Diskordanser eller inkonformiteter er både vanlige og viktige i geologiske lagrekker, da de markerer viktige hendelser i den geologiske historien. De indikerer perioder med erosjon som kan skyldes oppløfting av lagrekken eller senkning av havnivået. Vinkeldiskordanser markerer tektoniske hendelser, som perioder med strekking eller forkorting av lagrekken (forkastningsaktivitet som vist i figuren, eller folding).

På Norges fastland er den mest markerte inkonformiteten skillet mellom grus, sand og leire fra de siste istidene (kvartær) og eldre bergarter – et brudd i den geologiske historien som mange steder representerer mer en 1 milliard år.

kontinentalsokkelen ligger kvartær i stor grad diskordant over eldre kenozoiske lag, langs kysten med en vinkeldiskordans grunnet den tertiære landhevningen av fastlandet (se figur). Videre er reservoarsandsteiner av jura alder mange steder på sokkelen skilt fra overliggende krittlag ved en vinkeldiskordans, som på engelsk kalles Base Cretaceous Unconformity. Denne diskordansen var en viktig komponent i dannelsen av oljefeller på norsk sokkel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.