Diskett, tynn, fleksibel plastplate belagt med et magnetiserbart materiale, brukt til lagring av data. Dagens disketter er pakket i et stivt, fôret plastomslag med et deksel som åpnes når data skal skrives eller leses i diskettstasjonen. Ved bruk roterer disketten inne i omslaget. Kapasiteten er normalt 1,44 MB.

Liksom på andre roterende datamedia lagres data på en diskett i form av magnetiske flekker langs konsentriske spor, som også er delt inn i sektorer. Når en datafil skal lagres, lagres samtidig en adresse, dvs. informasjon om hvor på disketten filen legges (spor- og sektornummer); dette gjør at systemet raskt kan styre skrive- eller lesehodet til riktig sted på disketten.

De første diskettene ble lansert av IBM i 1971, og hadde et format på 8". I begynnelsen av 1980-årene, med de første PCene, slo 5,25"-formatet gjennom, først med kapasitet 360 KB, senere 1,2 MB. Midt i 1980-årene kom 3,5"-diskettene, som med stivt omslag og deksel var vesentlig mer robuste enn forgjengerne. Den første 3,5"-generasjonen hadde kapasitet 720 KB, men denne ble raskt avløst av en ny som rommet 1,44 MB. I 1999 er denne fortsatt enerådende, selv om en ny standard på 2,88 MB har vært tilgjengelig i mange år. Med stadig mer utbredt tilgang til Internett, brukes disketter imidlertid i stadig mindre grad til å utveksle dokumenter, og nærmest all programvare distribueres på det langt mer robuste mediet CD-ROM.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.