Som en datamaskins ytre lager brukes ofte en harddisk. Den består av en roterende plate belagt med et magnetiserbart materiale, der data lagres i form av magnetiske flekker i et system av spor og sektorer.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Disk er en fellesbetegnelse på roterende lagringsmedier for data. Platene er runde og roterer når data leses eller skrives. Data lagres ved å utnytte optiske eller magnetiske egenskaper ved diskoverflaten. Hovedtypene er: magnetisk platelager (harddisk), optiske platelager, magneto-optisk platelager og diskett (floppydisk).

Faktaboks

Etymologi
engelsk disk ‘rund plate, skive’; gresk diskus; norrønt diskr ‘fat, tallerken’
Også kjent som

platelager

Disk brukes også om SSD – Solid State Disk. Men som det fulle navnet sier er SSD et helelektronisk lagringsmedium. I dag (2023) brukes i hovedsak flashlager til selve datalagringen. SSD har grensesnitt som en disk og den simulerer et magnetisk platelager.

Virkemåte

Disk er et adresserbart lagringsmedium. Adresseringsenheten er en sektor som inneholder et et antall byte – antallet er en potens av 2, fra 256 til 4096 byte. I tillegg inneholder hver sektor administrative data, blant annet sin egen sektoradresse og data for feilkontroll og korrigering av feil.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg