Direktemelding, instant messaging, tjeneste i et datanettverk der to eller flere brukere kan skrive korte meldinger til hverandre som mottas omtrent i samme øyeblikk som de skrives ferdig. En direktemeldingstjeneste over Internett kan la brukerne føre lange skriftlige «samtaler» med hverandre praktisk talt uten omkostninger. Den første direktemeldingstjenesten over Internett var ICQ, som kom 1996. Siden har flere internasjonale aktører utviklet egne IM-tjenester.

Direktemeldingstjenester har gjerne en funksjon kalt «tilstedeværelse» (engelsk presence) som forteller brukeren hvilke korrespondenter som er tilgjengelig i øyeblikket, og der brukeren kan definere seg selv som «tilgjengelig», «ute til lunsj» og så videre. Direktemeldingstjenestene tilbyr dessuten tjenester som filutveksling, tale, og videoformidling, slik at de kan brukes til videotelefoni.

For bruk innen og mellom bedrifter finnes det egne tilleggstjenester som mer utfyllende informasjon om korrespondenter og tilstedeværelse, sikkerhetstjenester som kryptering av forbindelsen, og sentral logging av alle meldinger. I enkelte miljøer der rask tilgang til informasjon kan spille en viktig økonomisk rolle, for eksempel mellom aksjemeklere, har man i USA pålagt sentral logging for å gardere mot misbruk som innsidehandel. I Norge brukes foreløbig ikke direktemeldinger i slike miljøer, og Datatilsynet har tilkjennegitt sterk skepsis overfor enhver form for logging av direktemeldingsutveksling. Direktemeldinger reiser også andre personvernutfordringer i bedrifter, som at man kan sitte sentralt og til enhver tid vite hvor tilgjengelig alle medarbeidere er, og hva slags grunner som er oppgitt for ikke å være på plass.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.