Dionysierne var et dynasti av tyranner med hovedsete i Syrakus, men med makt over hele den greske delen av Sicilia, mellom 405 fvt. og 354 fvt. Grunnleggeren av dynastiet, Dionysios 1, ble valgt til en av de årlige strategene (generalene) av demokratiet i Syrakus i 406 fvt. i kampene mot Karthago (som hadde sitt brohode på den vestlige delen av Sicilia). Året etter ble han valgt til strateg med absolutt makt (strategos autokrator) og brukte dette embetet til å etablere seg som tyrann.

Bystatens vanlige institusjoner, slik som folkeforsamling, råd, valgte embetsmenn og domstoler, ser ut til å ha fungert noenlunde som før under hans regime. Det var imidlertid den forskjell at tyrannen hadde full kontroll over alt som hadde med utenrikspolitikk og militærvesen å gjøre, det vil si størstedelen av statens virksomhet.

Etter Dionysios 1s død i 367 fvt. overtok hans sønn Dionysios 2 tyrannmakten, men var en langt mindre effektiv hersker enn sin far. Han tapte derfor makten til Dionysios 1s svigersønn og rådgiver, Dion, i 357 fvt. Dion hadde imidlertid ikke noe fast grep om makten, og ble myrdet av den folkevennlige lederen, Kalippos, i 354 fvt. Mordet førte imidlertid ikke til en tilbakevending til demokrati, men kaos. Først var Kalippos tyrann, deretter Dionysios 2s halvbrødre Hipparinos i 353 fvt. og Nysaios i 351 fvt., og til slutt Dionysios 2 igjen i 347 fvt.

Da Timoleon kom fra Korinth i 344 fvt. for å frigjøre Sicilia fra tyrannene og tvinge Karthago tilbake, ga Dionysisos 2 fra seg makten og gikk i eksil.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg