Difteri, akutt infeksjonssykdom fremkalt av difteribakterien, Corynebacterium diphteriae, som ble oppdaget av F. A. J. Löffler i 1884.

Sykdommen angriper først og fremst svelg og nese, noen ganger luftrøret og bronkiene. Den kan også ha sitt sete i hudsår, f.eks. på navlestedet hos nyfødte barn. Oftest begynner sykdommen i svelget, hvor det opptrer hvite pletter (belegg) på og omkring mandlene, og dette kan etter hvert flyte sammen og dekke mandler, gane og svelg. Ved nesedifteri er blodig snue det viktigste symptom, ofte bare fra det ene nesebor. Fra svelget kan sykdommen bre seg til strupehodet. Dette fører til pustevansker (krupp), av og til kvelningsanfall som krever operativt inngrep (tracheotomi).

Dessuten kan sykdommen bli farlig gjennom virkningen av difteribasillenes giftstoff, som produseres i kroppen under sykdommen (difteritoksin), og som særlig virker på hjertemuskelen og nervesystemet. Påvirkningen av nervesystemet viser seg særlig ved lammelser av den bløte gane. Difteribasillen kan finnes i svelget hos oftest friske individer, uten at disse har vært eller nødvendigvis behøver å bli syke (basillebærere). Disse er av betydning for sykdommens utbredelse.

Påvisning av difteribasillen er avgjørende for diagnosen, men kan undertiden være vanskelig. Under sin vekst danner den et giftstoff som ved innsprøyting på dyr fremkaller dannelse av motgift (antitoksin). Antitoksinet er det viktigste middelet ved behandling av sykdommen, men forutsetter en tidlig diagnose.

Difterivaksinen fremstilles av formalinbehandlet difteritoksin. Dette har mistet sin giftvirkning, men har beholdt evnen til å stimulere organismen til å danne motgift (antitoksin) mot difteritoksinet. Et slikt modifisert toksin kalles et toksoid (tidl. anatoksin). Både penicillin og erytromycin er effektive mot difteribasillen, men i motsetning til difteriserum påvirker de ikke difteritoksinet.

Difterivaksinasjon av barn er hovedårsaken til at difteri nå er en stor sjeldenhet i Norge og andre industriland. I utviklingslandene er alle former for difteri fortsatt vanlige.

Ordet difteri kommer av gr. 'hud, skinn'; navnet skyldes den hinnen som oppstår på de angrepne stedene.

Se også artikler om

Om difteri hos forskning.no

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.