diffusjonspumpe

Prinsippskisse av en diffusjonspumpe. Oljen koker i beholderen nederst og stiger opp gjennom røret. Den bøyes om hatten og stryker ned langs den vannkjølte ytterveggen. Her kondenseres den og faller tilbake i oljebeholderen. Luften diffunderer ned gjennom den vide åpningen øverst, føres med oljedampstrømmen nedover og går ut gjennom siderøret, som står i forbindelse med forvakuum.

Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Diffusjonspumpe, luftpumpe til å fremstille høyvakuum. Pumpen brukes til fremstilling av høyvakuum, for eksempel i glødelampeindustrien.

Faktaboks

Uttale
diffusjˈonspumpe

Prinsipp

Ved hjelp av en forvakuumpumpe må lufttrykket på forhånd bringes ned mot 10 Pa (under 0,1 mmHg). Forbi en åpning som fører inn til rommet luften skal pumpes ut av (evakueres), strømmer en lett kondenserbar damp (som oljedamp). Luften diffunderer gjennom åpningen inn i oljedampstrømmen og føres med av denne. Oljedampen kondenseres mot pumpeveggen som er vannkjølt, og tilføres prosessen på ny mens luften drives mot åpningen og fjernes ved hjelp av forvakuumpumpen.

Med diffusjonspumpe kan man få meget stor pumpehastighet, opptil flere kubikkmeter i sekundet. Det finnes også dobbelte eller tredobbelte diffusjonspumper, der flere diffusjonstrinn følger etter hverandre i samme pumpe. Vakuumet som kan oppnås i en diffusjonspumpe er i det vesentlige gitt ved oljens damptrykk, som kan gå ned til 10−6Pa. For lavere trykk anvendes bl.a. getter-ionepumpe.

Diffusjonspumpen ble oppfunnet av den tyske fysikeren Wolfgang Gaede i 1913.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg