R. Diesel fikk godkjent sitt første patent på dieselmotoren i 1892. Hans opprinnelige forslag var basert på en modifisert Carnots kretsprosess. Varme ble tilført og ført bort fra arbeidsmediet i sylinderen ved en høy, hhv. lav, konstant temperatur og kompresjon og ekspansjon av sylinderladningen foregikk tilnærmet uten tilførsel eller bortførsel av varme (dvs. adiabatisk) ved at sylinderen var ukjølt. Han foreslo også en meget høy kompresjon av luften (25 MPa, dvs. over 250 bar) for å gi en høy endetemperatur og derved oppnå den gunstige termiske virkningsgrad han mente dette innebar. Kompresjonen skulle følges av en forbrenning med en så liten brennoljetilførsel at temperaturen under forbrenningsfasen holdt seg tilnærmet konstant.

Denne opprinnelige prosessen var ikke gjennomførbar i praksis, og da Diesel i samarbeid med patentinnehaverne bygde forsøksmotorer, måtte man etter hvert fjerne seg nokså langt fra de tanker som lå bak det første patentet. I perioden frem til 1897 ble den klassiske dieselmotoren utviklet. I denne ble ikke kompresjonstrykket drevet høyere enn det som krevdes for å sikre en effektiv selvtenning av brennoljen. Brennoljen ble blåst inn i sylinderen og finfordelt i forbrenningsluften ved hjelp av trykkluft. I praksis ble brennoljen tilført slik at forbrenningen foregikk ved et nesten konstant trykk som bare lå litt over kompresjonens endetrykk, alt etter innblåsningshastigheten.

Produksjon av trykkluft for innblåsningen krevde tilbygging av en luftkompressor. Dette kompliserte anlegget, stjal av motorens effekt, og gjorde dieselmotoren uegnet for lavere sylinderytelser. Fra 1920-årene lyktes man i å fremstille innsprøytningssystemer for brennolje til dieselmotorer slik at man kunne oppnå en effektiv forstøvning av brennoljen direkte, og luftkompressoren kunne sløyfes. Metoden tilskrives McKechie fra Vickers Ltd., Storbritannia (patent 1910). Motortypen som i begynnelsen ble kalt kompressorløs dieselmotor, var i forhold til kompressor-dieselmotoren betydelig enklere, hadde et lavere brennoljeforbruk og et utvidet bruksområde fordi motorene kunne bygges mindre og mer hurtigløpende. Den klassiske kompressor-dieselmotor forsvant derfor ut av produksjon.

De første dieselmotorene var grovbygde, og det var en fremmed tanke at dieselprinsippet kunne brukes i biler. Mulighetene var derimot store for stasjonær drift; allerede i 1898 ble den første dieselmotoren montert i en fabrikk, og året etter ble verdens første dieseldrevne kraftverk åpnet i Kiev.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.