Diazoforbindelser, samlenavn på noen særlig reaktive, kjemiske forbindelser som inneholder to nitrogenatomer direkte sammenknyttet. To hovedtyper kan nevnes: diazoniumsalter og diazoalkaner. Diazoniumsaltene dannes ved innvirkning av salpetersyrling på primære aromatiske aminer (f.eks. anilin, C6H5NH2). Prosessen kalles diazotering, og de dannede forbindelsene har generelt sammensetningen ArN2+X- der Ar er en aromatisk gruppe og X er et anion.

Diazoniumsaltene er ubestandige og brukes i vandig løsning ved lav temperatur; de tørre saltene er meget eksplosive. Ved koking av en slik vandig løsning spalter de av nitrogen, og det dannes fenol. Diazoniumgruppen kan også byttes ut med halogen eller cyan ved en relativt enkel prosess. Diazoniumsaltene brukes derfor i stor utstrekning til å fremstille mange viktige aromatiske forbindelser. Den største syntetiske nytte ligger i at de reagerer (kobler) med aromatiske aminer og fenoler til azoforbindelser; blant disse finnes de viktige azofargestoffene.

Diazoniumsalter lar seg redusere til hydrazinderivater, f.eks. fremstilles fenylhydrazin (C6H5NHNH2) på denne måten. Diazoalkanenes viktigste representant er diazometan, CH2N2. Kan fremstilles ved spalting av visse nitrosoforbindelser. Gul, meget giftig gass som ofte brukes i eterløsning. Diazometan brukes hovedsakelig til metylering, f.eks. av syrer til estere, av fenoler til etere osv. Andre diazoalkaner reagerer på samme måte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.