Kalanchöe daigremontiana.

Hos noen arter er diasporene kloner av morplanten. Dette er tilfelle hos for eksempel noen arter i slekta Kalanchöe, der nye småplanter vokser på kanten av bladene før de detter ned og etter hvert slår rot.

Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY 3.0
Frukt og frø hos Iris pseudacorus, sverdlilje.
Kapsler er frukter som i moden tilstand sprekker opp og frigjør frøene, diasporene.
Thallus hos Marchantia polymorpha, tvaremose.
De fleste levermoser danner grokorn, vegetative diasporer. Tvaremose har, i tillegg til kjønnet formering, skåler med grokorn som skvetter ut når regndråper treffer skålene.
Av /BioImages, the virtual field guide, UK.
Lisens: CC BY SA 3.0
Lilium bulbiferum, brannlilje.

Yngleknopper er en form for vegetativ spredningsenhet. Brannlilje har to former for diasporer. Arten danner både frø i blomstene på toppen av planten og yngleknopper i bladhjørnene.

Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY 3.0

Diaspor er den delen av en plante som løsner, spres og danner en ny plante. Dette kan være sporer, frø med eller uten vedheng, hele frukter, yngleknopper eller fragmenter av planten.

Faktaboks

Uttale
diaspˈor
Etymologi
av gresk ‘spredning’

Diasporer kan dannes ved kjønnet eller ukjønnet formering. Yngleknopper og plantefragmenter som spres er en form for ukjønnet (også kalt vegetativ) formering, mens sporer, frø og frukter som regel dannes ved befruktning. Unntaket er arter med agamospermi, en form for apomiksis der frøene eller sporene som danner en ny plante ikke befruktes. Dette gjelder for eksempel nyresoleie, løvetann og mange bregner.

Eksempler på ulike typer diasporer

Hos arter med belgkapsel eller kapsel (inkludert arter med skulper eller belger som åpner seg) spres frøene alene. Akeleie, brudelys og artene i gravmyrtslekta (Vinca) er eksempler på arter med belgkapsel. Artene i valmueslekta og de fleste artene i orkidéfamilien er eksempler på arter med kapsel.

Hos arter der frukten eller de individuelle delfruktene (dersom frukten er et spaltefrukt) er et bær, en nøtt, smånøtt eller steinfrukt, slik som henholdsvis misteltein, eik, blodtopp og krekling, er diasporen en frukt.

Hos arter med hjelpefrukt, for eksempel eplefrukter og jordbær, består diasporen av ulike cellevev i tillegg til vevet fra fruktbladene.

Eksempler på vegetative diasporer

Brannlilje, harerug og geitsvingel er noen eksempler på arter med yngleknopper. Froskebitt er et eksempel på en art der et fragment av planten (kalt turion) fungerer som diaspore. De fleste levermoser og noen bregner (som artene i hinnebregnefamilien) har spesialiserte vegetative diasporer som kalles grokorn. Mange moser formerer seg også vegetativt ved fragmentering.

Ordet 'diaspor' brukes også om isidier og soredier, de spesialiserte vegetative spredningsenhetene hos arter av lav.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg