Grensen mellom sørvestlandsk a-mål og sørlige e-mål går gjennom fylket. Det meste av Hægeland, Finsland, Øyslebø og Sør-Audnedal og kystbygdene utenfor går sammen med Aust-Agder og har infinitivformer som å leve, å kaste. Den største delen av e-området har også former på -e i svakt hunkjønn: ei veke, ei vise, men i vest har slike ord -a. Den største delen av fylket har således -a i infinitiv og svake hunkjønnsord: å kasta, ei visa.

Grensen mellom vestnorsk høytone og østnorsk lavtone følger i store trekk fylkesgrensen mellom Agder-fylkene. Skarre-r er vanlig i byene og i kystbygdene vest til Lista. I grensebygdene er den et generasjonsmerke, for den trenger særlig inn i målet til de unge. Gamle lange vokaler er gjerne diftongiske: teime, 'time', soul, 'sol', heus, 'hus'; dette gjelder ikke kystbygdene. Grensen for den bløte kyststripe deler fylket i to: Åseral, Eiken, Grindheim, Bjelland og noe av Hægeland har p, t, k, resten av fylket b, d, g i ord som gap, mat, tak. For gammel ll er det mest ll i kystbygdene, ellers dl i vest (adle), dd i øst (adde).

I ytre bygder ender både sterke og svake hunkjønnsord på -a i bestemt form entall: sola, visa. I et mellomområde er det i begge grupper: solå, viså, mens indre bygder har todelt bøyning: solæ, viså. Kristiansand og bygdene nær byen har -r i ubestemt flertall av substantiver og i presens av svake verb: hester, kaster. Lenger vest finnes former som heste, kaste i ytre bygder, hesta, kasta i indre bygder. Former som kaste i fortid og partisipp av a-verb finnes fra Søgne til Lista. I sørøst finnes presensformer som sover, kommer, men storparten av fylket har former av typen søv'e, kjem'e. I et sørøstlig kystområde er det bestemte flertallsformer som hestane, skålane, husane. Lenger vest og inn i landet er de tilsvarende formene hestan, skålan eller skålen, husan (noen steder husæ). Se også artikkelen dialektar på Agder.

O. B. Syvertsen i Bygd og by i Norge. Agder (1977); N. Vere: Listamålet (3 bd., 1993–95).

Skjekkeland 1978, Martin Skjekkeland: Noko om målet i Vest-Agder. I: Agder Historielags      Årsskrift 56/1978: 115-137.

Skjekkeland 1999, Martin Skjekkeland: Agder – ein region mellom aust og vest. Kva skjer med talemålet i området? I: Målbryting 2/1999: 76-97 (= Skrifter frå prosjektet Talemålsendring i Noreg). Universitetet i Bergen.                                   

Torp 1990, Arne Torp: Hvor er Sørlandet – og hva er sørlandsk? I: Jahr (red.) 1990, Ernst Håkon Jahr: Den store dialektboka: 29-44. Oslo: Novus.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.