Grensen mellom sørvestlandsk a-mål og sørlige e-mål går gjennom fylket. Det meste av Hægeland, Finsland, Øyslebø og Sør-Audnedal og kystbygdene utenfor går sammen med Aust-Agder og har infinitivformer som å leve, å kaste. Den største delen av e-området har også former på -e i svakt hunkjønn: ei veke, ei vise, men i vest har slike ord -a. Den største delen av fylket har således -a i infinitiv og svake hunkjønnsord: å kasta, ei visa.

Grensen mellom vestnorsk høytone og østnorsk lavtone følger i store trekk fylkesgrensen mellom Agder-fylkene. Skarre-r er vanlig i byene og i kystbygdene vest til Lista. I grensebygdene er den et generasjonsmerke, for den trenger særlig inn i målet til de unge. Gamle lange vokaler er gjerne diftongiske: teime, 'time', soul, 'sol', heus, 'hus'; dette gjelder ikke kystbygdene. Grensen for den bløte kyststripe deler fylket i to: Åseral, Eiken, Grindheim, Bjelland og noe av Hægeland har p, t, k, resten av fylket b, d, g i ord som gap, mat, tak. For gammel ll er det mest ll i kystbygdene, ellers dl i vest (adle), dd i øst (adde).

I ytre bygder ender både sterke og svake hunkjønnsord på -a i bestemt form entall: sola, visa. I et mellomområde er det i begge grupper: solå, viså, mens indre bygder har todelt bøyning: solæ, viså. Kristiansand og bygdene nær byen har -r i ubestemt flertall av substantiver og i presens av svake verb: hester, kaster. Lenger vest finnes former som heste, kaste i ytre bygder, hesta, kasta i indre bygder. Former som kaste i fortid og partisipp av a-verb finnes fra Søgne til Lista. I sørøst finnes presensformer som sover, kommer, men storparten av fylket har former av typen søv'e, kjem'e. I et sørøstlig kystområde er det bestemte flertallsformer som hestane, skålane, husane. Lenger vest og inn i landet er de tilsvarende formene hestan, skålan eller skålen, husan (noen steder husæ). Se også artikkelen dialektar på Agder.

O. B. Syvertsen i Bygd og by i Norge. Agder (1977); N. Vere: Listamålet (3 bd., 1993–95).

Skjekkeland 1978, Martin Skjekkeland: Noko om målet i Vest-Agder. I: Agder Historielags      Årsskrift 56/1978: 115-137.

Skjekkeland 1999, Martin Skjekkeland: Agder – ein region mellom aust og vest. Kva skjer med talemålet i området? I: Målbryting 2/1999: 76-97 (= Skrifter frå prosjektet Talemålsendring i Noreg). Universitetet i Bergen.                                   

Torp 1990, Arne Torp: Hvor er Sørlandet – og hva er sørlandsk? I: Jahr (red.) 1990, Ernst Håkon Jahr: Den store dialektboka: 29-44. Oslo: Novus.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.