dialekter i Vest-Agder

Artikkelstart

Dialektene i tidligere Vest-Agder har mange likheter med de vestnorske dialektene. De dype og lange dalførene i Vest-Agder går i nord-sør-retning. Kommunikasjonen fra en dal til en annen var i eldre tider ofte vanskelig. Dette kan forklare at mange av dialektgrensene i Vest-Agder følger dalene og går i nord-sør-retning. Men det finnes også dialektgrenser som skiller kystmåla fra dialektene på indre Agder.

E-målet og a-målet møtest

Grensen mellom sørvestlandsk a -mål og sørlige e -mål går gjennom fylket. Det meste av Hægeland, Finsland, Øyslebø og Sør-Audnedal og kystbygdene utenfor går sammen med Aust-Agder og har infinitivformer som å leve, å kaste. Den største delen av e-området har også former på -e i svakt hunkjønn: ei veke, ei vise, men i vest har slike ord -a. Den største delen av fylket har således -a i infinitiv og svake hunkjønnsord: å kasta, ei visa.

Tonelag

Grensen mellom vestnorsk høytone og østnorsk lavtone følger i store trekk den gamle fylkesgrensen mellom Agder-fylkene.

Lydverk (fonologi)

Skarre-r er vanlig i byene og i kystbygdene vest til Lista. I grensebygdene er den et generasjonsmerke, for den trenger særlig inn i målet til de unge. Gamle lange vokaler er gjerne diftongiske: teime, 'time', soul, 'sol', heus, 'hus', men dette gjelder ikke kystbygdene. Grensen for den bløte kyststripe deler fylket i to: Åseral, Eiken, Grindheim, Bjelland og noe av Hægeland har p, t, k, resten av fylket b, d, g i ord som gap, mat, tak. For gammel ll er det mest ll i kystbygdene, ellers dl i vest (adle), dd i øst (adde).

Formverk (morfologi)

Substantiv

I ytre bygder ender både sterke og svake hunkjønnsord på -a i bestemt form entall: sola, visa. I et mellomområde er det i begge grupper: solå, viså, mens indre bygder har todelt bøyning: solæ, viså. Kristiansand og bygdene nær byen har -r i ubestemt flertall av substantiver og i presens av svake verb: hester, kaster. Lenger vest finnes former som heste, kaste i ytre bygder, hesta, kasta i indre bygder. I et sørøstlig kystområde er det bestemte flertallsformer som hestane, skålane, husane. Lenger vest og inn i landet er de tilsvarende formene hestan, skålan eller skålen, husan (noen steder husæ).

Verb

Former som kaste i fortid og partisipp av a-verb finnes fra Søgne til Lista. I sørøst finnes presensformer som sover, kommer, men storparten av fylket har former av typen søv'e, kjem'e.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Skjekkeland, Martin (1978): Noko om målet i Vest-Agder. I: Agder Historielags Årsskrift 56/1978. Side 115–137.
  • Skjekkeland, Martin (1999): Agder – ein region mellom aust og vest. Kva skjer med talemålet i området? I: Målbryting 2/1999: 76–97 (= Skrifter frå prosjektet Talemålsendring i Noreg). Universitetet i Bergen.
  • Syvertsen, Ole Bernt (1977): Egdemål. I: Alv Kristiansen (red.). Bygd og by i Norge. Agder. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Side 281–289.
  • Torp, Arne (1990): Hvor er Sørlandet – og hva er sørlandsk? I: Jahr, Ernst Håkon (red.) (1990): Den store dialektboka. Oslo: Novus. Side. 29–44.
  • Vere, Njål (1993–95): Listamålet; Grammatikk, ordbok, stadnamn og folkeminne i 3 bind. Lista: Eige forlag

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg