Desertio er et begrep brukt i lovspråk om når en av ektefellene i lengre tid holdt seg borte fra hjemmet. Desertio kunne gi den annen ektefelle rett til å kreve skilsmissedom.
Desertio (malitiosa) er fortsatt en skilsmissegrunn som anerkjennes i mange land, inntil ekteskapsloven av 4. juli 1991 også i Norge.
Det var to typer desertio:
- Desertio malitiosa, svikaktig rømning, som ga rett til skilsmissedom etter tre års forløp.
- Desertio simplex, det å være fraværende i lovlig ærend, som for eksempel krigstjeneste og handelsferd, som ga rett til skilsmissedom etter sju års forløp.
Den nevnes allerede i Christian 5s Norske Lov av 1687. Etter ekteskapsloven av 31. mai 1918 (nå opphevet) kunne en ektefelle forlange skilsmisse ved dom når den andre ektefellen i to år hadde unndratt seg samlivet mot saksøkerens vilje og uten fyllestgjørende grunn, og samlivet ikke senere var gjenopptatt.
Unndragelse fra kjønnslig omgang uten at ektefellene var flyttet fra hverandre (desertio non localis) kom ikke innunder denne bestemmelsen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.