(til deponere), overgivelse av verdier (løsøregjenstander, verdipapirer, penger) til oppbevaring (forvaring) hos en annen (depositaren). Det som overleveres kalles depot eller depositum, personen som overleverer det kalles deponenten. Rettslig sett skiller man mellom flere former for deponering.

Deponering, 1) Vanlig oppbevaring (depositum regulare).De deponerte gjenstander forblir her deponentens eiendom; han kan når som helst til rimelig tid kreve dem utlevert på oppbevaringsstedet mot å betale vederlaget for oppbevaringen; oppbevareren har tilbakeholdsrett. Risikoen for hendelig tap av gjenstandene påhviler eieren (deponenten); oppbevareren har bare et vanlig aktsomhetsansvar (Christian 5s Norske lov 5–8–17). Oppbevareren har ikke uten særlig avtale rett til å bruke det deponerte i større utstrekning enn nødvendig for bevaringen (f.eks. å mosjonere en hest). Eksempler på deponering av denne type er oppbevaring av yttertøy i en restaurantgarderobe, lagring av møbler eller varer i et lagerhus og oppbevaring av verdisaker i en bank. I sistnevnte tilfelle skiller man mellom lukket og åpent depot. Ved lukket depot leveres verdisakene, f.eks. smykker og sølvtøy, i innpakket og forseglet stand (banken kan også foreta forseglingen); banken får her ikke kjennskap til innholdet. Nær beslektet med avtaler om lukket depot er avtaler om utleie av bankboks til oppbevaring av verdisaker (nattsafe). Ved åpent depot kvitterer banken for mottagelsen av de enkelte gjenstander; det gjelder f.eks. verdipapirer som aksjer eller obligasjoner. Hvis banken også skal heve utbyttet og renter på slike papirer på eierens vegne, taler man om et forvaltningsdepot.

2) Irregulært depositum.De deponerte gjenstander (vanligvis penger eller verdipapirer) blir her depositarens eiendom, men han plikter å levere tilbake gjenstander av samme art og antall. Deponenten har ikke risikoen for hendelig tap av det deponerte. Hans utleveringskrav vil imidlertid bare være et dividendekrav hvis depositaren går konkurs; deponenten kan ikke, som ved ordinær deponering, kreve gjenstandene i kraft av sin eiendomsrett. Irregulært depot av penger grenser opp mot pengelån; folioinnskudd i bank står på grensen.

3) Deponering i gjeldsforhold.Et spesialtilfelle av deponering er regulert i lov nr. 2 av 17. februar 1939 om deponering i gjeldsforhold. Hvis noen som skylder penger eller verdipapirer ikke får oppfylt sin forpliktelse på grunn av fordringshaverens forhold, kan han fri seg ved å deponere i Norges Bank i samsvar med reglene i loven. Skyldneren skal så vidt mulig underrette fordringshaveren om at han har foretatt deponering. Det deponerte skal utleveres til fordringshaveren dersom han fører bevis for sin rett. Han må imidlertid gjøre retten gjeldende innen 20 år fra deponeringsdagen. Hvis han ikke gjør det, kan deponenten kreve depotet tilbake innen ett år. Krever han ikke det, går det deponerte inn i statskassen.

4) Håndpantsettelse.Deponering benyttes undertiden også i betydning håndpantsettelse, særlig av verdipapirer, se håndpant. Man taler her også om sikkerhetsdepot.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.