Depolarisator, middel til å depolarisere, dvs. oppheve eller redusere en polarisasjon. Ordet brukes særlig om midler til å redusere polarisasjonen i galvaniske elementer og i elektrolyseceller. Ved strømgjennomgang vil et element polariseres ved at det dannes spaltningsprodukter som legger seg omkring elektrodene. Derved reduseres elementets elektromotoriske spenning, og den indre resistansen (motstanden) øker. Med en depolarisator hindres dannelsen av slike belegg.

En vanlig form for polarisasjon finner sted når hydrogen frigjøres ved den positive pol. Som depolarisator bruker man da et sterkt oksidasjonsmiddel som reagerer med hydrogen. I tørrelementet bruker man mangandioksid (brunstein), MnO2, som reagerer med hydrogen og det dannes da vann. Virkningen av en depolarisator kan være forholdsvis langsom, og et element som etter sterk tapping synes uttømt kan få igjen sin spenning når depolarisatoren har fått virke en tid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.