departement – Store norske leksikon

Departement er betegnelsen på de organisatoriske hovedenhetene i statens sentrale administrasjon eller embetsverk, og er en sentral del av forvaltningen i Norge. I andre land kalles ofte dette ministerier. Hvert departement dekker et eller flere fagområder.

Faktaboks

Uttale: -mˈaŋ
Etymologi: fransk, av latin pars, ‘del’

Departementene fungerer som sekretariater for de enkelte statsråder. Statsråden er departementets øverste politiske leder, og har knyttet til seg en eller flere statssekretærer og politiske rådgivere. Som deler av det sentrale embetsverk er departementene ledet av departementsråder, som er profesjonelle embetsmenn/-kvinner. Departementsråden er departementets øverste administrative leder og er ikke politisk valgt. Under seg har departementsråden ekspedisjonssjefer, avdelingsdirektører, underdirektører, byråsjefer etc.

Departementene har ansvaret for saksforberedelse av statsbudsjett, nasjonalbudsjett og lovforslag, og har også ansvar for iverksettelsen av Stortingets budsjett- og lovvedtak. Departementene har også klage- og kontrollfunksjoner. Departementene har selvstendig avgjørelsesmyndighet på en del områder.

I Norge finnes også en rekke ulike direktorater som igjen er underlagt et departement.

I blant annet Danmark og Storbritannia er departement navn på underavdeling av et ministerium, en dansk departementssjef svarer således omtrent til ekspedisjonssjef i Norge.

Inndeling

Norges sentraladministrasjon er inndelt i 16 departementer – inklusiv Statsministerens kontor. I 1814 var det seks, i 1884 sju og i 1947 tolv departementer.

Departementsinndelingen fastsettes av den til enhver tid sittende statsminister, normalt avhengig av hvilke politiske prioriteringer som vektlegges av vedkommende regjering.

Under de ulike departementer er det organisert faglige mer spesialiserte direktorater som ivaretar sentrale oppgaver med iverksettingen av de beslutninger som fattes av Storting og regjering. I 2019 var det samlede antall direktorater på 68.

For oversikt over norske departementer gjennom tidene med statsråder, se Statsråder i Norge.

Oppbygning

Som sekretariater for den til enhver tid sittende regjering, ledes departementene av politisk oppnevnte statsråder, der det i tillegg til statsråden også blir oppnevnt statssekretærer og politiske rådgivere. I 2019 var i alt seks av departementene ledet av to statsråder, noe som innebar at regjeringens medlemstall var på 22 statsråder. Ut over den politiske ledelse er departementene i hovedsak hierarkisk bygd opp, med en departementsråd (utenriksråd, finansråd) som øverste leder. Så følger trinnvis nedover ekspedisjonssjef (avdelingsnivå), avdelingsdirektør (avdelings- eller seksjonsnivå), underdirektør (seksjonsnivå), spesialrådgivere, rådgivere og førstekonsulenter/konsulenter (saksbehandlernivå). I tillegg til saksbehandlere består personellet i departementene av kontorpersonell på sekretær- og fullmektignivå.

Tidligere var betegnelsen byråsjef (kontornivå) vanlig, men den er nå gått ut av bruk i tråd med omorganiseringen i enheter og seksjoner. Det er også opprettet enkelte stabspregede stillinger med spesialoppgaver for departementets politiske og administrative ledelse, særlig som (spesial)rådgivere (som lønnsmessig kan være høyt plassert) og prosjektledere.

Ansatte

I 2019 var tallet på ansatte i departementene 4538. På samme tidspunkt hadde direktoratene 17 643 ansatte. Slik har utviklingen i antall ansatte vært over tid:

År	Antall ansatte
1814	60
1884	370
1947	cirka 2000
1990	cirka 3500
2006	cirka 5000
2019	4538

Tradisjonelt har departementene vært dominert av jurister og har fungert juridisk. På 1800-tallet var praktisk talt alle saksbehandlere og ledere jurister, og helt til 1960-årene var om lag halvparten av de nyansatte jurister.

Den nest største gruppen har lenge vært økonomene, med rundt ti prosent av de ansatte. Andre samfunnsvitergrupper representerer nå de raskest voksende faggrupper i departementene.

Forberedende lovarbeid

Det forberedende lovarbeidet foregår i departementene. Det departementet som har fagansvar for loven, plikter å utrede saken grundig før den legges frem for Stortinget. Under utredningen sendes saken ut på høring, for å få innspill fra berørte parter og aktuelle faginstanser.

Dersom det gjelder en omfattende lov, nedsettes gjerne et utvalg bestående av fagfolk med spesialkompetanse på lovområdet. Utvalget får i oppgave å komme med en anbefaling til departementet. Anbefalingen publiseres ofte i serien Norges offentlige utredninger (NOU).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Regjeringen.no: Departementene

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Offentlig politikk og administrasjon

Signy Irene Vabo

Universitetet i Oslo