Denarer

Denarer fra den romerske republikks tid.

Av /KF-arkiv ※.

Romersk sølvmynt som ble innført omkring 211 evt. Opprinnelig tilsvarte denaren 10 aes, senere 16 aes.

Faktaboks

Uttale
denˈar
Etymologi
av latin denarius, egentlig ‘som inneholder ti’

De eldste typene har gudinnen Romas hode på forsiden (advers) og dioskurene til hest på baksiden (revers). Myntbildene vekslet ellers gjennom tidene. I keisertiden var keiseren eller hans gemalinne (eller et annet medlem av keiserhuset) avbildet på forsiden.

Vekten, som opprinnelig var 4,55 g (1/72 pund), falt under Nero til 3,4 g (1/96 pund). Nå begynte man å blande kobber i myntmetallet, og denaren ble etter hvert utsatt for en kraftig verdiforringelse.

Dobbeltdenaren, kalt antoninian, ble innført i 215 evt., og overtok som den viktigste sølvmynten. Under Diokletian var denaren redusert til en ubetydelig regningsmynt.

Funn av denarer i Skandinavia, Tyskland, Øst-Europa, Midtøsten og India er viktige kilder til romernes handel og samkvem med andre folk.

Navnet denar levde videre som betegnelse for middelalderens sølvpenning. Fram til 1971 var d tegnet for engelsk penny, pence. Denar er også opprinnelsen til myntbetegnelsen dinar.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg